Søvnmangel


Jeg sover for tiden ikke. Så jeg tenkte kanskje å skrive litt om hva søvnmangel gjør med et menneske. Eller, hvert fall hva det gjør mot meg.

Det er ikke nytt at jeg sliter med søvn, igjen kommer jeg da tilbake til at traumene er grunnen. Som at det også er grunnen til det meste annet jeg sliter med.

Ikke nok med konstante mareritt, så har jeg en ting hodet ( eller kroppen? ) gjør. Ved innsovningsfasen roper jeg ukontrollert og gjentatt, jeg hyler også.

” NEEEEEI! NEI! NEI!”

“MAMMA!” 

( Jeg roper etter mamma for hjelp )

Selv om jeg hører at jeg roper har jeg kommet så lang inn i innsovningsfasen at jeg ikke klarer å stoppe ropingen selv, om nattevaktene ikke kommer inn og trygger meg slik de skal, så kan jeg ligge å rope i timesvis. Og det er uheldig både for meg og andre pasienter.

Jeg er ekstremt lei og sliten av dette og marerittene som gir meg svettetokter når jeg først sovner.

Jeg fikk Imovane i tillegg til andre beroligende og søvndyssende medisiner for ca.1 uke siden. Men det hadde liten effekt og jeg avsluttet denne medisineringen etter å ha gått på det i 2 døgn ( Imovane og ekstra Vallergan )

Jeg vet ikke hvordan andre enn meg ser min tilstand utefra nå. Men, jeg føler at tankene spinner så fort at hodet er tomt, samtidig som en ekstrem uro plutselig inntreffer. Jeg kan føler meg glad og rastløs til å plutselig bli veldig sint og trist over “små” ting. Humøret går med andre ord fort opp og ned. Men kroppen klarer ikke falle til ro til tross for forsøk på å få ut ting i dagbok, roe ned med ansiktsmaske – egenpleie og bra søvnrutiner. Jeg hører også stemmer og ser ting. ( herunder understreker jeg at dette er en del av de dissosiative personlighetene mine, sjekk mitt forrige innlegg )

Søvnmangel kan i verste fall  gi psykose!

Jeg bruker å ha samtale en gang i uken, men denne gangen får jeg time i dag også ( hadde time i går ), det var veldig snilt av min behandler. Jeg trenger å snakke med noen som kanskje hvert fall kan tenke seg hvilket kaos jeg føler jeg er i, og som kan tenke seg og skjønne at jeg har det vondt.

 

 

TIPS TIL Å FORBREDE SØVN: 

  • Opphold deg kun i sengen når du skal sove
  • Om du ikke sovner innen 2o minutter, stå opp å gjør noe kjedelig, som å lese bok til du blir trøtt igjen, gjenta til du sovner
  • Legg deg og stå opp til ca samme tid hver dag
  • Fysisk aktivitet på dagen, NB! ikke tren rett før du skal sove
  • Gjør soverommet ditt koselig
  • Prøv å ha det rolig en stund før du legger deg. F.eks se tv eller strikk
  • Gode gamle- ikke bruk mobilen din. Men jeg sier heller ” ta på søvnmodus på Mobilen slik at lyset på mobilen blir gulaktig ” Dette sier jeg fordi jeg vet mobilbruk faktisk kan være beroligende og søvndyssende. Hvitt/blått lys aktiverer hjernen.
  • Ha på lav lyd av regn eller fossefall
  • Ikke koffein etter kl 17:00 eller før 5 timer til du skal legge deg
  • Skriv dagbok om du har tankekjør
  • Om du ikke går på andre medisiner kan du gå på apoteket å prøve naturlige midler som Sedix ( tabletter ), men dette med måte og helst i samråd med fastlege. Det finnes også beroligende te.

Håper noen av tipsene er til nytte!

 

 

-M.M.M

Når du har flere deler av deg selv


Det blir fort kaotisk når man har flere av seg selv, eller man kan heller si flere deler.

Noen ville nok sagt jeg har splittet personlighet, schizofreni eller at jeg er psykotisk. Er det fleip eller fakta? Det er fleip at jeg er noe som helst av de delene.

Jeg lever livet mitt i dissosiasjon, traumene har laget flere av meg. Flere personligheter som har sine helt egne funksjoner.

De fleste er 6 til 9 år.

Jeg har ei som ikke snakker, ei som er tullete, en som er beskytter og ei som er forbanna, listen stopper ikke der. Men, jeg tror du skjønner poenget.

Min familie er litt skeptisk og redd disse personlighetene, og det er veldig leit. De er ikke farlige, men en del av meg. likevel skjønner jeg at de blir redde når jeg som 15 åring ikke kjente igjen min mor og presenterte meg med et annet navn.

Jeg hadde en schizofreni diagnose, og var lenge stemplet som psykotisk. Jeg fikk 50 mg Zyprexa i tillegg til annen medisin. Om jeg nektet å ta antipsykotika hev lukka avd meg i sengen, dro av meg buksen og satt en injeksjon. På 5 minutter falt jeg i søvn- jeg gjentar at jeg aldri har vært eller er farlig, og at denne tvangen var helt unødvendig.

Et helt liv med seksuelle overgrep, vold og mobbing har laget mine personligheter. På et vis er jeg glad i dem alle, noen mer enn andre. Jeg kan høre dem snakke til meg, det er en del av min hverdag.

Om du ikke er Psykiater og kan mye om traumer så vil du nok ta dette som å være psykotisk.

Jeg skal love deg at dette ikke er det samme som psykose, og psykose er ikke det samme som dissosiative personligheter.

Du kan godt si jeg er splittet, for på et stort vis er jeg det. Jeg husker ikke hva de andre personlighetene mine gjør når det er de som er framtredende. Men jeg kan lese journal notater og få ting fortalt.

Jeg skjermer meg selv litt, jeg er selv redd. Redd for om jeg kan ha sagt eller gjort noe som ikke er bra.

I det siste har det vært heftig, og det har nesten gått galt. Men jobber hardt mot å få ting på stell, dette kan jeg blogge om litt senere.

IKKE SPONS! om du har selvmordstanker eller trenger noen å snakke med, kan du anonymt snakke, chatte eller ringe til ( kopier linken )

https://www.kirkens-sos.no/

-M.M.M

Over et år!

Hei!

Det som skulle bli en 4 måneders innleggelse for å nedtrappe medisiner, har nå blitt til over et år. Jeg vet ikke om jeg skal feire eller om jeg skal være trist over at det ikke gikk som planlagt? Men, vet du hva.. jeg er ikke trist. Jeg er i de beste hender. Og hadde det ikke vært nødvendig, hadde jeg heller ikke måttet være her over de 4 månedene.

Det er Torsdag 10 Oktober- 2019. Og det er også Norges dag for psykisk helse.

Det jeg vil si om det, slik som jeg også gidde utrykk for på min Instagram profil, er at jeg gjerne vil det skal bli mer åpenhet om psykisk helse.

Alle har en psykisk helse, på lik linje med en fysisk helse. Det er ingenting å skamme seg for. Enten om man har en psykisk lidelse eller ikke.

Det er klart jeg savner familien min. Men de er alle vante til at jeg er innlagt. Det har jeg vell vært helt siden jeg var 12 år.

Hvor jeg er nå har jeg fått to fantastiske venner ( dere vet hvem dere er . De støtter meg, slik som jeg støtter dem. De viser interesse over min helse og mitt liv. Noe jeg ikke har fått kjent så mye på i mitt korte liv. Det er lenge siden jeg har hatt venner, og det er godt å kjenne på at jeg kan si ” jeg har to fantastiske venner”

Og tenk! de hadde jeg ikke møtt hadde det ikke vært for oppholdet mitt her.

Man kan velge å se det positive i ting, eller det negative. Det er klart at det negative av og til presser seg på. Da bruker jeg å gråte en hel del og prøve å snakke med noen, selv om jeg heller ikke alltid klarer det heller. Og både slår i gulv og vegger. Frustrasjon og fortvilelse er to sterke kombinasjoner.

Håper du vil være med på reisen min framover, det blir mye spennende å  lese.

  • -M.M.M

 

Tics i offentligheten

Hei!

I dag satt jeg på et venterom, jeg ventet til det var min tur til å ta blodprøver. Det tok sin tid, og venterommet var fult.

Selvfølgelig slår da ticsene til…

” faen!”

” faaaaack!

” Blodbank!!!”

“hold kjeft!”

“satan!!!!!!”

Eksempler på Tics

Slike ting ropte jeg mens jeg både klaska meg selv i ansikt og kropp. Folk stirret, og det hadde nok jeg også gjort.

Det verste med min tourettes er nok de vokale ticsene. Siden jeg ofte får tics som er relatert til stygge ting, som banning og andre skjellsord.

Det er tungt å ikke kunne ha noe som helst kontroll over hva jeg sier, og mens folk stirrer lurer jeg ofte på om de skjønner det. Skjønner de at jeg har Tourette Syndrome? Eller synes de bare jeg er en drittunge?

Jeg skulle ønske det fantes et merke for oss med Tourette. slik som det gjør for brystkreft og andre ting, en rosa sløyfe. Det hadde vært mye lettere om vi kunne bært et merke som alle visste hva betydde. De med epilepsi har jo slik, hvorfor har ikke vi med Tourette det? hm.

Etterhvert som jeg blir YouTuber skal dere få være med meg i situasjoner hvor jeg får mye tics, jeg vil dere skal føle på hvordan det er. Blikkene, stirringen, dømmingen.

Tourette Syndrome er en sjelden sykdom folk vet alt for lite om. Men jeg vil gjerne lære dere. Har dere spørsmål er det bare å spørre.

takk!

 

-M.M.M

 

 

PLASTIKK

 

BAMBUS

Er det noe som står i fokus for tiden så er det klimaet og miljøet vårt. Jeg har helt klart blitt mer miljøbevisst av dette. Men, samfunnet gjør det ikke akkurat lett for oss å til en hver tid spare miljøet. ” Vil du ha en pose?” spør de på butikken. Min løsning til det er kjøpte miljøvennlige poser som jeg har med meg når jeg skal til butikken. Det anbefaler jeg at alle tenker seg å prøve!

Miljøvennlige poser!

En butikk jeg vil skyte av er Stormberg i mitt nærområde, de gir kundene miljøvennlige poser uten å spørre. Det er ti stjerner i boka!

Ellers er det mange tenkelige situasjoner man blir tvunget til å ikke handle miljøbevisst. For eksempel når man skal kjøpe såpe, det kommer som regel i plastikk. Og man kjøper det igjen og igjen, for vi trenger det jo! Hvorfor gjør ikke regjeringen noe med akkurat dette? Gjør de med hensikt vanskelig for oss?

Mindre plastikk!

Heldigvis fant jeg denne med 80% mindre plastikk, som jeg bruker til å fylle opp i min miljøvennlige såpedispenser.

Gjør vi alle litt, bare litt- så hjelper det.

Jeg sier ikke at alle skal eller må bli helt opptatt av miljøet. Men jeg tenker at små endringer i hverdagen utgjør mye og stor forskjell for miljøet vårt.

Men jeg skjønner vanskeligheten. Det er lettvint å bruke plastikkposer som både søppelposer og diverse. Men, man trenger ikke gi slipp på posene. Men kanskje heller kjøpe en rull med poser som er laget for å spare miljøet. Det står som regel på pakken.

Selv bruker jeg også veganske produkter, såper, tannkrem, tannbørste, q-tips osv.

prøv! så snakkes vi.

-M.M.M

 

Spørrerunde September!

Hei!

Da var det på tide med en ny spørrerunde, det er lenge siden, so here we go!

 

1)Har du en du har et godt øye til/liker?

Nei, ikke egentlig. Men finnes mange kjekke gutter der ute!

2) Kjenner du den personen som utsatte deg for overgrep? 

Ja, det gjør jeg. Vi er i familie.

3) Hvis du skulle hatt jobb/utdanning, hva hadde du ønsket?

Eldreomsorgen eller klinisk ernæringsfysiolog:)

4) Hvorfor var pupillene dine så store på ett av innleggene dine?

Både på grunn av medisinene jeg fast går på og belysning.

5) Har du epilepsi eller PNES?

Jeg har dissosiative anfall av forskjellig art, men også PNES.

6) Kan du se for deg barn og familie en gang i framtiden?

Jeg kan ikke se for meg det slik som ting er nå, men jeg håper det er det framtiden bringer. Jeg har veldig lyst til å adoptere et barn som trenger et hjem.

7) Hvor savner du mest å bo? 

Årømyran i Molde

 

DET VAR ALLE SPØRSMÅLENE FOR DENNE GANGEN, TAKK FOR DERE SOM DELTOK!

 

SMIIIIL

-M.M.M

 

 

 

 

Forstyrrelsen som nekter å gi slipp

Det er du, kjære Anoreksi.

Jeg har i flere dager prøvd å få i meg mat, det har gått fint i noen dager og jeg har lagt på meg litt. Noe som skaper et uendelig kaos i hodet mitt. som jeg trodde var over… det var det ikke denne gangen heller.

Nå avskyr jeg igjen alt med kalorier. Både mat og drikke som inneholder næring er noe jeg ikke fordrar.

25.september kommer Beste på besøk! ( kommer innlegg ) og jeg gruer meg til at hun får se meg, hele meg. Ikke bare ansiktet mitt på facetime, eller stemmen min gjennom en telefon. Hun får se det de andre ser, det jeg ikke ser. “en tynn jente”, “du er bare bein, et skjelett”

Jeg skal prøve å forberede Beste på at jeg ikke ser ut slik som hun såg meg sist, og at det er greit.

Jeg gleder meg hvert fall til besøk.

Kalium nivået mitt er lavt, så har blitt satt på kaliumtilskudd og skal ta nye blodprøver samt ta EKG denne uken. Vi får se hvordan det går. Tror nok det går helt fint. Men det er alltid like “spennende” å se prøveresultatene.

I dag innrømte jeg også min avhengighet av avføringspiller til min behandler. Det var greit å kunne si fra om det. Men de har ikke lov til å ta dem fra meg.

Og så rart som det høres ut så er anoreksien en av mine bestevenner, men også en av mine verste fiender. Den gir meg kontroll men den dreper meg samtidig. Jeg unner ingen denne lidelsen. Den tar så mye. Og jeg har enda ikke fått hjelp for min anoreksi, uansett hvor mange ganger jeg har blitt sondeernært, eller hvor mange ganger jeg har hatt en farlig lav BMI. Alle med en spiseforstyrrelse skulle blitt tatt mer alvorlig, hvert fall de som har fylt 18 og oppover. Når jeg var mindre hadde de lav toleranse for helsen min, nå som jeg er 19 år og snart 20, så venter de gjerne til jeg nesten dør før det skjer noe. Er det sånn det burde eller skal være?

” du er ikke tynn nok” – anoreksien

” Du må skjule kroppen din, den er for feit” . anoreksien

” spiser du legger du på deg med en gang!” – anoreksien

” lyv til de rundt deg om hva du har fått i deg”- anoreksien

” hold deg opptatt. Bare ikke spis!” anoreksien

 

jeg håper jeg en dag møter et menneske eller en avdeling som ser og forstår min spiseforstyrrelse

 

-M.M.M

 

 

 

“Ja men, du ser ikke anorektisk ut”

Kom det ut av en dame ( Overskriften )

Når jeg ikke har spist på to måneder,

når vekten viser undervekt

og

mens jeg har blitt satt på kaliumtilskudd.

Uansett, så er det ikke lurt eller ok å kommentere om noen “ser ut” til å ha en spiseforstyrrelse eller ikke. Skal jeg spørre/si til folk ” Ja, men klærne du har på deg passer ikke helt trynet ditt” eller ” ja, ja men du har litt for flat rumpe til å med jeans”

NEI, NEI OG NEI.

” du ser ikke anorektisk ut “

Man skal ikke påpeke slikt hos folk, samme med kviser, rynker og bla bla. Som om personen ikke vet det selv? og uansett, hva er fasiten på en kropp med spiseforstyrrelse? Det er ikke slik at man må være undervektig for å ha en spiseforstyrrelse. Man kan like så godt være over eller normalvektig. Blir sint når folk alltid skal påpeke slike  ting.

Og når jeg sier at jeg har anoreksi, ikke si at det ikke ser slik ut. Det er faktisk litt dumhet i å si det.

Så til alle sammen som er usikre… IKKE KOMMENTER KROPPEN TIL NOEN MED ANOREKSI ELLER ANNEN SPISEFORSTYRRELSE. OG HELLER IKKE SI AT DE SER GODT UT. Det gjør spiseforstyrrelsen verre.

Kanskje rart for dere? men det er realiteten.

Spør heller hvordan det går, hva personen har lyst til å gjøre i dag, om dere skal ta dere en gåtur eller noe annet enkelt.

poenget mitt med innlegget er rett og slett, bry deg om deg selv og dine problemer og la vær å kommenter andre’s problematikk på en negativ måte, visst du ikke har en intensjon om å hjelpe så hold kjeft.

takk.

-M.M.M

SMERTENE KOM TILBAKE

“visst smertene kommer tilbake, må du ringe oss opp igjen”

Og det gjorde de, smertene kom tilbake, akkurat de samme smertene som var tilstede før mitt første besøk hos PRIVATØYELEGEN i Sandvika.

Hun sjekket øynene mine igjen, etter mitt tredje besøk. Jeg har fått tilbake sårene på øynene mine. Av hva, og hvorfor vet jeg ikke- det eneste jeg vet er at de er der og at det er derfor jeg har sterke smerter som ikke en gang Paralgin forte og Paracet klarer å dempe.

Man skal ikke undervurdere øynene sine, jeg bruker mange timer av dagen til å gå å være redd grunnet øynene mine. Tenk om jeg blir blind?- tenker jeg ofte. Av og til spør jeg til og med “blir jeg blind?”

Sjekker tåreproduksjonen min

Jeg er glad jeg har funnet en øyelege som tar meg på alvor og som prøver å hjelpe meg. Jeg har fått de to samme kurene som sist. En antibiotikakur og en kortisonkur.

Det er travelt å ha så vondt i øynene hele tiden, det skaper mye stress og jeg hemmes i hverdagen.

Prøver uansett å gjøre det beste ut av det. Og håper at jeg snart får komme inn til sykehuset for å sette botox og jeg håper kurene hjelper fort og at det varer denne gangen.

-M.M.M

 

Jeg har begynt å spise igjen!

Både venner, familie og de som jobber på Recoverysenteret har vært og er fortsatt redd og forvtila over situasjonen min. Det gikk nesten 2 måneder uten noe fast føde. Til slutt klarte jeg ikke få i meg noe og ble av det sengeliggende. Jeg gråt etter hjelp og fikk valget av å ta en Colagen shot eller bli innlagt på sykehus som sist. Jeg valgte shotten, selv om det tok over 1 time før jeg klarte å få den ned. Nå tar jeg den 3 ganger daglig.

Meg som skriver til dere:)

 

Men, jeg er hvert fall på rett vei nå, og har i dag klart å spise litt pizza.

Jeg går også på næringsdrikker om dagen.

Jeg er i følge de rundt meg tynn, jeg skjønner ikke helt det. Men når jeg tenker tilbake på at jeg måtte til barneavdelingen på Cubus for å kjøpe meg bukser for noen dager siden blir jeg litt tankefull. Er jeg sant det de sier?

Jeg er uansett redd, redd for å gå opp i vekt og ikke lengre være tynn, redd for at ingen skal se hvor vondt jeg har det om jeg ikke er alvorlig  undervektig, tanker, tanker, tanker!

Jeg har fortsatt ikke fått hjelp til å bearbeide anoreksien min, så jeg er redd den enten ikke vil gi slipp eller at den kommer tilbake. For avsluttet er den ikke… Det gjør meg litt redd, det er forferdelig å ha anoreksi, og å være vitne til noen som har det. Har jeg skjønt på de rundt meg.

De ble så glade når jeg spiste litt igjen og at jeg slapp sykehus.

Det eneste positive med å dra på sykehus er at jeg får sonde. Men alle de kjedelige, tunge timene er vanskelige, så jeg får heller jobbe litt hardere sammen med folk jeg kjenner. På sykehuset er det kun ukjente og de bruker lang tid med å gi meg fastmedisinene mine o.l

Jeg må klare dette.

Og husk GW!

-M.M.M