30.11.2018

Er dette greit?

Jeg ankom legevakten etter jeg hadde skadet meg selv. 

Jeg hadde musikk i det ene øret og var 

ROLIG

Legen (mann)  spurte hvorfor jeg hadde gjort det

Jeg forklarte kort om at jeg har kompleks PTSD og hvorfor jeg har diagnosen

det var ikke legen som sydde, men en lærling.

Den mannlige legen holdt armen min hardt mens lærlingen sydde

enda jeg fint holdt den i ro selv

Er det greit?

se på meg, ser jeg urolig ut?

 

Nei, jeg såg og var ikke urolig. 

Jeg har lenge tenkt på å poste dette innlegget men har gruet meg litt og holdt tilbake. 

Det skal sies at det nå er godt det er ute. 

Det er alt for mange psykisk syke som blir behandlet som dritt på legevakten. 

Skjerpings!

-M.M.M

 

28.11.2018

Reise med bil på bursdagen min- et helvete

Nå  sitter jeg faktisk i bil og skal på en kjøretur på ca 2 timer. Dere har kanskje lest at jeg har angst for å sitte i bil. Og det… det kjenner jeg på nå. Heldigvis har jeg fått ekstra medisiner som er beroligende slik at jeg ikke skal få panikk, disse medisnene får jeg også på returen. Da kan det kanskje tenkes at det ikke skal gå an å ha over 100 i puls. Men, det har jeg da altså.

Som overskriften sier har jeg bursdag, og fyller 19 år. Ikke det morsomste å drive å pirre angsten på 19 års dagen min, men hva gjør man ikke for å få en klem fra mor? 

Jeg har mye å blogge om framover, så bare hold dere fast!

– M.M.M

 

24.11.2018

Motsatt effekt?

Angst er et veldig kjent ord, og mange bruker det i vanlige setninger uten å ha angst, mens alt for mange sliter faktisk med det.

Har du tenkt på hva angst egentlig er? 

Det kan jo selvfølgelig være så mangt, sosial angst og panikkangst er vell mest kjent.

Jeg har angst, livet mitt er egentlig bare preget av angst, dag og natt. Jeg har noe som heter Kompleks PTSD og Unnvikende personlighetsforstyrrelse. Som dere har fått med dere går jeg på medisiner, blant annet “benzo”, da Vival, Sobril og Mogadon. Jeg har de siste månedene fått angst for ting jeg aldri har hatt angst for tidligere. Sitte i bil for eksempel. Det var noe jeg elsket, bilturer med musikk på ørene var noe jeg daglig gjorde.  

Nå, er en 15 minutters biltur nesten umulig for meg å takle. Jeg har også fått angst for å dusje med døren igjen da badet på behandlingssenteret ikke er så stort. Jeg har fått angst for å bli blind og jeg har angst for at noen som står meg nært skal dø, enda det ikke er grunn til å tenke at vedkommende kommer til å gjøre følgende. 

Jeg var hos fastlegen min etter jeg prøvde meg på å ta MR av kneet mitt, noe som jeg ikke klarte da jeg også har blitt sensitiv for lyder og bevegelser. ( Som jeg vlogget om på min facebook side, legger link til facebook siden nederst )

Fastlegen sier følgende at det er benzoen som gir meg angsten, at den nå ikke lengre en min hjelpende og beroligende venn, men har blitt min fiende som stadig gir meg angst for nye ting og som også forårsaker sterke panikkanfall. 

samtidig har jeg fått godt forklart, flere ganger at den dosen jeg står på og at den type medisin (benzo) må forsiktig trappes ned, og at det ikke finnes medisiner mot abstinensene slik det gjør for for eksempel heroin avhengige. 

Så takk for det helvete visse personer nå har gitt meg. 

Dette er også litt av grunnen til at jeg ikke har blogget så mye, jeg har rett og slett hatt nok med å klare meg gjennom dagen. 

Men, vil nå jobbe hardt for å blogge da det også gir meg utslipp for angsten.

TIPS!- Hold deg unna benzo så langt det lar seg gjøre, og om du absolutt må gå på det en stund, sørg for at du blir tatt av medisinen(e) til rett tid. Altså helst før 4 uker.

https://www.facebook.com/KampenKompleks/

 

-M.M.M

16.11.2018

 

 

Mamma du er helten min

( Mor og meg ) 

 

Hva skulle jeg gjort uten deg, mamma? 

“hæ?” sier de fleste, er det der moren din? 

ja? 

Du er unik mamma, du er min helt, du står på og kjemper for ditt og dine. 

og du må aldri glemme at jeg er glad i deg,

og at jeg 

setter pris på alt du 

gjør

for oss.

( Tyrkia 2015 )

 

-M.M.M

13.11.2018

Høytidene ingen vil snakke om

 

Jeg vil i hvert fall ikke snakke om alle høytidene jeg de siste årene har vært innelåst på psykiatrisk. I 2017 ble jeg på min 18 års dag overført fra ungdomspykiatrisk sengepost (lukka) til voksenpsykiatrisk sengepost (lukka). Jeg fikk gaver, men de fleste gavene  fikk jeg ikke ta med inn i avdelingen. Lite visste jeg om at både jul, romjul og nyttår også skulle feires på voksenpsykiatrisk på tvang med en belteseng stående klar på rommet mitt i tilfelle jeg skulle få anfall. De andre pasientene spiste julemat mens jeg drakk pepsi max og sultet meg selv. 

Nå er det 2018 og bursdagen min nærmer seg, i år har jeg en følelse av at dagen vil bli fin selv om jeg er innlagt. Jeg er ikke innlagt på tvang og ikke på akuttpsykiatrisk, dette er annerledes og min mor gjør sitt beste for at dagen skal bli bra. Jeg tror også at jul i år blir annerledes.

Jeg håper til alle dere som gruer dere for høytidene som kommer at dere har noen å prate med, høytider er vanskelig for mange og det av forskjellige grunner. 

(Akutt psykiatrisk voksen, i juletidene) 

 

Jeg tenker på dere. -M.M.M

 

10.11.2018

Bruk det du har!

De fleste, inkludert meg vil jo til en hver tid ha alt jeg tenger (eller ikke trenger) i den beste kvaliteten som finnes. Av og til, kanskje også ganske ofte er ikke det mulig. Da gjelder det å bruke det man har og gjøre det beste ut av det. 

(Mine to hunder)

Noen ganger må man kjempe litt hardere enn man ønsker for å oppnå det resultatet man vil ha. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker å komme langt innen idrett, da fitness eller kroppsbygging. Sånn som situasjonen er i dag har ikke jeg tilgang til et treningssenter fult av utstyr jeg liksom trenger for å komme langt i sporten, jeg har heller ikke tilgang på all den maten jeg helst ville spist. DA må man bruke det man har.  Jeg har et treningsrom på recoverysenteret med masse utstyr jeg kan bruke, selv om det ikke er et komplett treningssenter. Det er ikke verre enn å google litt, se på litt videoer på youtube, trikse og mikse litt, så får man til en skikkelig økt. Det samme gjelder ALT annet. For eksempel om du ikke har alt du trenger i en oppskrift, om du ikke har alt du trenger til en bursdag eller ikke har råd til ting du ønsker deg eller gjerne skulle hatt. Da er det mer snakk om å ofre ting igjen, kanskje selge en bukse man ikke bruker eller har brukt på lang tid på Finn eller kjøp og salg… 

Poenget mitt er at det blir slik man gjør det til selv, som oftest. Jeg sier ikke at man kan styre skjebnen, men man kan forandre, oppnå og komme i mål om man vil og legger til rette for det. 

(Østmarka)

– M.M.M

06.11.2018

“KROPPSPRESS”

Et sårt tema for oss alle. Men hvor går egentlig grensen? hva er kroppspress og hva er ikke? 

Her er MIN mening.

Om sosiale medier hadde vært borte eller ikke så tror jeg vi uansett  hadde følt på det som vi kaller kroppspress. Kropper er det jo å se over alt! På butikken, ute på joggetur, på kjøpesenter, i svømmehallen og på treningssenteret. Jeg tror det er noe mange burde tenke på, vi kan ikke bare skylde på bilder fra sosiale medier. Og når vi først er inne på det- hvor går grensen på sosiale medier? Jeg har nå bestemt meg for å legge ut treningsbilder på instagram,  det vil jo si at jeg kommer til å legge ut bilder av kropp. Noen vil nok synes det er dumt og sette meg i en bås hvor jeg er en av de som skaper det forferdelige kroppspresset blant unge. Jeg er på en måte enig og uenig. Jeg kommer til å være forsiktig med hva jeg legger ut. MEN, jeg mener med hele mitt hjerte at vi har ansvar selv også. På sosiale medier er man sin egen sjef, og er en du følger triggende for deg så har du din fulle rett til å avfølge, mener du at profilen bryter retningslinjene så kan du også rapportere og blokkere personen. Du kan klikke ut av profiler som er triggende, og jeg som er anorektiker vet at mange selv oppsøker triggende bilder for å få “motivasjon” til å f.eks bli tynnere. Da vil jeg også nevne at det er helt sykt forferdelig alle profilene som finnes der ute som promoterer unge til å slanke seg. DET ER KROPPSRPESS. 

Jeg kommer til å legge ut morsomme bilder, jeg kommer ikke til å legge ut noe om noen som helst diett eller treningsopplegg. Jeg skal bare vise at trening for meg er til hjelp, og både morsomme og teite bilder vil komme!…….. hehe. Trening har vært en del av meg i hele mitt liv og det blir dumt for meg å holde tilbake fordi jeg er redd for å såre noen. ( da kommer vi tilbake til dette med ansvar- avfølg meg om du synes jeg skaper press for deg )

– M.M.M 

 

03.11.2018

“Profesjonell” i den offentlige psykiatrien

Jeg har undret lenge på dette, tenkt ut hva jeg trenger ved en innleggelse- tvang eller ikke tvang. Hva jeg trenger fra legevakten for vurdering eller hva kommunen kunne gjort for å forhindre eller hvert fall bremse ned veien mot en innleggelse. 

Nedenfor vil det komme opplevelser jeg har hatt som jeg mener ikke holder plass i psykiatrien. Jeg vil referere meg selv som “pasient”

Er det virkelig profesjonelt å la  pasient ligge oppå belter til en hver tid, slik at det skal bli lettere for personalet å legge pasienten i dem? Tror de at det vil gjøre pasienten mer rolig av å konstant minne pasienten på beltene? Er det en slags straff kanskje? Eller bare ren latskap?

For å ikke snakke om da pasienten våknet i beltene med ansatt sittende ved siden av streng og hånene si ” Du må slutte å late som, du vil være syk du, jeg vet du hører oss under anfallene” Pasienten begynner å gråte. Flere slike hendelser har oppstått av samme personal, en gang støttet en ansatt meg og ba den strenge og lite omsorgsfulle ansatte om å være stille. ( BRA ) 

Pasient ble sint da hun ble tvangsinnlagt av selvskading som ikke var av suicidal karakter. Hun gikk fra legevakten, jeg setter fokus på gikk, Pasienten sprang ikke, helt til hun såg en svær politibil med to menn som tok tak i henne, for å så se en hundepatrulje komme. wow… Ansatt fra kommunen begynte å hylgråte og all fokus fra pasientens to  “trygge” i kommunen gikk til å roe ned den ansatte i kommunen som ikke taklet situasjonen. 

Pasienten på 15 år klarte ikke holde seg våken når hun hadde besøk grunnet tung medisinering og utmattelse etter dissosiative anfall de ansatte ikke tok hensyn til, som gjorde situasjonen verre. At personal satt sprøyte på henne liggende i belter var ikke noe som skjedde sjeldent, heller tvert i mot. 

14 år ble pasient truet av mannlig psykiater om beltelegging og ble fortalt at om hun tar selvmord ville de ta seg dårlig ut for avdelingen og det ville bli en sak for media, pasient ble også fortalt etter en samtale hvor pasient ikke klarte å snakke- at hun er kronisk syk og har bordeline personlighetsforstyrrelse. Psykiateren hadde med seg en ung student, “dra opp buksa di!”-psykiater. pasient nølte. ” Få se arrene dine! vis henne hva du holder på med!”-psykiater. Pasient hadde ikke noe valg og måtte vise sin selvskading. Ble utskrevet dagen etterpå.

Jeg tenker at definisjonen til den offentlige psykiatrien av hva som er profesjonelt går sånn ca som dette:

– Ikke vis omsorg så langt det lar seg gjøre

– Ved utagering skal pasient stenges inne på time out rommet og utagere ferdig der. Om pasient er til fare for seg selv og er gammel nok til belter, brukes dette. 

– Ved frivillige innleggelser skal utagering, selvskading og selvmordsforsøk ikke tolereres og straffes med tidligere eller momentant utskrivelse. 

– ved tvangsinnleggelser brukes tvang så fort det lar seg gjøre. Tvangsmedisinering, tvangsernæring, holding, fastvakt. 

– personalet skal ha det så komfortabelt som mulig og avlastes hvor det kan uten hensyn til hvordan dette går ut over pasienten. 

– fritid og kontakt med andre pasienter skal begrenses på det sterkeste

– straff for oppførsel som er forårsaket av sykdom. (Pasient har opplevd å bli slått og knipset på når hun har sagt noe feil eller bitt nagler av nervøsitet)

 

Vær et medmenneske, til og med hunder klarer det. 

-M.M.M