29.12.2018

DIN egenomsorg!

  • Ansiktsmasker
  • Hårkurer
  • Fotbad
  • Varmt bad med stearinlys og badedebombe
  • Ordne neglene ( Manikyr/Pedikyr )
  • Frisørtimer eller farge sitt eget hår
  • Biltur
  • Lese bok
  • Dyr

OSV!

( Prøver nye produkter ) 

Å prøve nye produkter innenfor hud, hår og tannpleie er noe jeg synes er gøy og noe jeg føler virker angstdempende. Det er forskjell fra hva som er egenomsorg for hver enkelt, det trenger ikke innebære ansiktsmasker eller en hårkur. Det kan også være å lese en bok eller ta seg en biltur. Vi er forskjellige.

( IKKE SPONS ) 

Jeg leste for eksempel denne boken, og falt helt i min egen verden- jeg hadde ikke sjans til å legge fra meg boken til tross for konsentrasjonsvansker. Boken var nesten som laget for meg med konsentrasjonsvansker, det kommer hele tiden nye farger og overraskelser for hver gang man blar side. Fantastisk! 

Anbefales. 

I en stressende periode som dette, ønsker jeg meg at DU tar deg tid til å gi deg selv det du definerer som din egenomsorg. Det som gir deg hvile og ny energi. 

 

Dyr kan også være medmennesker. Det har jeg erfart! 

 

Ha en fin dag videre da dere, klem 

– M.M.M

 

27.12.2018

Hvordan jeg ser på min uføretrygd

 

“Du klarer jo å trene, så da kan du vell jobbe?”

” Du jobber jo frivillig på sykehjem, så da kan du vell jobbe?” 

” Du er oppegående, så da kan du vell jobbe “

Tenker og sier mange. Svaret er nei, jeg kan ikke jobbe. 

Jeg ser på min uføretrygd i mitt tilfelle som dette: 

JEG SKAL BRUKE UFØRE”TIDEN” MIN PÅ : 

 Å bli friskere

– Gjøre frivillig arbeid for å gjøre meg klar for en “ordentlig” jobb når jeg ikke lenger trenger å være uføre.

– Som nevnt ovenfor, gjøre tiltak som gjør at jeg kan bli mindre og til slutt helt uten uføretrygd. 

Jeg vil klare meg på egenhånd! 

 

Og nei, bare fordi jeg gjør frivillig arbeid betyr ikke det at jeg er klar for en  full jobb. Når det er frivillig går det etter mine prinsipper og min form. Jeg har ingen plikt på å møte opp og ingen “plikter” til å gjøre noe. Jeg er der og gjør tjenester fordi JEG VIL… Og du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har fått panikkanfall og måttet dra fra frivillighetsarbeidet. Øvelse gjør vell mester? 

Og jeg kan heller ikke jobbe fordi om jeg er aktiv og trener som faen. Trene gjør jeg fordi det er bra for psyken min, men jeg gjør det hovedsakelig fordi jeg er interessert i det. Noe som gjør det enda bedre for helsen, så vinn vinn situasjon! 

Nå har jeg ikke mer tid å skrive på, så vi snakkes! 

PS : Poenget mitt er at vi som er uføretrygda kan ha gode dager og være oppegående uten å være i stand til å jobbe, og det å få slengt negative ting fordi man har en god dag eller får til noe som uføre er ikke rettferdig. Skal jeg og vi hakke på deg hver gang du har litt ekstra energi?

-M.M.M

 

 

 

 

 

26.12.2018

 

Jeg prøver 

å 

Hvile

og jeg prøver 

å 

sove 

Men de ukontrollerte 

rykningene og det ukontrollerte 

og høye “NEI!’et 

kommer gang

på 

gang

De er så kraftige 

at 

jeg mister synet 

får panikk og

reiser meg for 

å 

få tilbake pusten

Så er det 

å oppleve det på 

nytt

og på nytt

på nytt

på nytt 

og 

på nytt

Helt til jeg blir redd 

redd for å sove 

og

redd for å hvile

 

 

– M.M.M

25.12.2018

Julaften

 

Det var fantastisk å feire jul med familien min igjen, å endelig få oppleve det som for meg er jul. Noe som har vært tatt fra meg i mange år nå, det skal aldri få ta’s fra meg igjen. 

Aldri.

Julaften var rolig og koselig og jeg var/er storfornøyd.

Fineste mammaen min har i dager stresset for å få til en best mulig jul, noe hun klarte med glans. Takk, mamma <3. 

Lillebror åpner gaver

 

 

Mamma fikk en ring i sølv av meg og småsøsknene mine, og er herved viet til å oppvarte oss resten av livet, hehe.

 

-M.M.M

21.12.2018

Utskrevet av sykehus!

På tur tilbake til recoverysenteret smiler jeg fra øre til øre da jeg vet at jeg kommer meg hjem i morgen. Jeg skulle egentlig hjem i dag men har besluttet det slik at jeg trenger å hvile litt før en 6 timers biltur. Jeg må også vaske klær og pakke. 

De fant ikke noen årsak til smertene men har blod i avføringen som bør følges opp. 

Jeg er både glad og litt irritert over at de ikke fant noe, da de smertene jeg hadde er noe jeg aldri har kjent på før. det var så vondt!  Hadde de funnet en årsak kunne de behandlet det, men nå henger ting liksom litt i løse lufta hvor jeg håper at smertene ikke kommer tilbake. Om det så skulle skje må jeg til lege igjen. 

Sjekket forresten nesten opp anestesi legen ved narkose ” rus “, heldigvis husker jeg ikke dette selv, heh.

SÅ, da betyr det vell at jeg i løpet av noen dager kan trene IGJEN! Jeg har seriøst et så stor treningssug at jeg blir sur når jeg ser folk trener…… 

Ha en fin dag videre folkens, så oppdaterer jeg videre de neste dagene. 

klem – M.M.M

 

19.12.2018

legevakt nektet å henvise videre

 

I fire døgn har jeg hatt smerter som bare har eskalert til det sterkere. To ganger var jeg hos legevakten, første gangen tok en kvinnelig lege overfladiske prøver men rådet meg til å drikke søtt og spise salt da jeg var dehydrert. Jeg fulgte rådet, som også førte til at alt ble verre. Igjen ble jeg sendt til legevakten noen timer senere, dette med henvisning fra psykiater. 

Jeg lå i gangen på fanget til en ansatt som jobber på avdelingen jeg er innlagt på, legevakten sa jeg skulle bli prioritert, noe jeg følte jeg ikke ble. Etter lang ventetid ble jeg hentet inn av en energisk sykepleier som var flink og god med det han gjorde. ” Pulsen din viser smerte ” sa han. Etter igjen overfladiske prøver kom en nokså “kald” overlege inn og sa jeg skulle få en injeksjon. Men da jeg og ansatte fra avdelingen sa at psykiateren og Ahus ville ha meg innlagt på sykehus om de ikke fant noe. Fikk jeg verken injeksjonen eller videre henvisning.

Overlegen ble streng i stemmen og sa at han ikke kan bruke tiden sin på friske pasienter som meg. 

” se ut i gangen, ser du alle pasientene, dette har jeg ikke tid til!!! ” 

Jeg begynte å gråte. 

Når jeg kom tilbake til avdelingen kom smertene tilbake og jeg klarte ikke snakke eller svare på spørsmål. 

AMK ble ringt. 

Jeg fikk 2 sprøyter med morfin samt kvalmestillende inn via kanylen jeg fortsatt har på armen. 

I mange timer lå jeg på akuttmottaket. De kunne heller ikke hjelpe og hadde tenkt til å sende meg hjem. Jeg gidde uttrykk for at det ikke går i og med at smertene gjør slik at jeg verken får i meg mat eller veske. Ble så etter mange timer flyttet til en annen avdeling hvor jeg nå er. 

Dette er grunnen til at jeg har vært lite aktiv.

Jeg klarer så smått å få i meg næring nå, etter 4 døgn uten. Men må faste fra klokken 00:00 da jeg skal i narkose i morgen å sjekke magen. 

Ønsk meg lykke til! 

Fortsettelse følger! 

– M.M.M

13.12.2018

Abstinenser…

 

2 døgn uten Vival og jeg ble satt tilbake på den ( 20 mg ). Også til tross for at jeg istedenfor Vival fikk 100 mg sobril døgnet, tok ikke hele den dosen da jeg ikke følte meg komfortabel med det. Går nå ikke på 100 mg Sobril, men har 20 mg som eventuelt i tillegg til 700 mg Seroquel ( fast )og 30 mg Vallergan ( fast )  samt Mogadon som kan ta’s ved behov.

Jeg vet det virker som jeg har det veldig bra, kanskje også litt ironisk at jeg da legger ut et bilde hvor jeg smiler når jeg hinter til at det går dårlig.  Men, jeg har en ting jeg gleder meg til, noe jeg ikke har fått gjort på mange år- feire jul med mamma og søsknene mine. 

Det føles ut som et nederlag at jeg måtte gå tilbake til de dosene jeg sto på før jeg kom hit, men jeg er bestemt og skal greie å få Benzo preparatene bort. 

Det er litt snakk om at oppholdet her på Recovery senteret skal forlenges, noe jeg håper jeg slipper da jeg er innstilt på en ny start i Februar. Da har jeg til sammen vært her i 4 måneder. 

Trodde ikke jeg så fort skulle få abstinenser, og tanken har slått meg at jeg kanskje ikke klarer å seponere benzo preparatene. At de akutte psykiatriske sykehusene har ødelagt sjansen min for et bra liv i en alder av 19 år, ved å gjøre meg fysisk og psykisk avhengig av disse så kalt pillene som skulle hjelpe meg, men som nå gjør ting verre. Jeg visste ikke hva de gidde meg og ble ikke forklart hva disse medisinene gjør med en person på lang sikt, særlig i høye doser. 

Samtidig har jeg en en stemme i hodet som sier at jeg klarer det, fordi jeg har ting å kjempe for.

Og hva kan vell stoppe et bestemt sinn?

– M.M.M

09.12.2018

FORSKJELL PÅ TRENINGSBILDER OG NAKENBILDER

 

( Nå VS for noe måneder siden ) 

Jeg har siden jeg kan huske drevet på med trening på høyt nivå. Det startet med fotball, jeg kom inn på bylaget i Molde og var med på elite og kretslaget som mulig kandidat helt til jeg på grunn av mobberne og overgriperne måtte flytte etter et alvorlig selvmordsforsøk, jeg var da 13 år. 

Jeg fortsatte med fotballen men sluttet på grunn av angst. Jeg startet da å trene styrke på institusjonen jeg bodde på, jeg trente på soverommet mitt og jogget regelmessig ute i skogen. 

Historien er lang. 

 

MEN, på sosiale medier føler jeg at vi har to “grupper”. Det er de som mener at bilder av kropp (da spesifikt treningsbilder ) ikke burde legges ut med tanke på at de da mener det lages kroppspress. Så har vi den andre  “gruppen” som mener at det må være lov å være stolt over seg selv. 

Jeg skjønner begge parter, og er litt midt i mellom. Jeg mener det er forskjell på treningsbilder og det å legge ut bilder av rumpa si i truse med hensikt om å få oppmerksomhet for det. Det er vell heller så og si ikke lov å legge ut slike bilder. 

Det er forskjell på nakenbilder og treningsbilder!

Jeg mener også at man selv har et ansvar i forhold til kroppspress, kanskje rart å høre fra meg som har atypisk anoreksi? Det er nettopp fordi jeg har en spiseforstyrrelse jeg sier man selv har et ansvar. Se nedenfor. 

SAMMENLIGNING: Jeg ønsker meg en tatovering, og søker på forskjellige nettsider etter inspirasjon.

Dette er også veldig vanlig at folk gjør ved andre interesser, om det er å gå ned i vekt, få muskler eller legge på seg. 

Jeg er interessert i trening, da fitness. Det handler mye om kropp og det diskuteres ofte om hvor sunt det er. Jeg har nylig fått høre at styrketrening er dårligere enn cardio og intervaller. 

Spør du meg så foretrekker jeg å løfte vekter istedenfor å løpe opp og ned en bakke. Hva som er best å gjøre og ikke gidder jeg ikke å diskutere, da jeg mener det er individuelt. Spesielt om noen har en interesse innenfor en av delene. Det gir meg mer å løfte vekter, bygge muskler og hele tiden jobbe for det jeg vil ha. ( Misforstå meg rett! Man må også hele tiden jobbe om man  driver med løping som sport! ) 

Det er en annen ting om personen ikke har en spesiell interesse innenfor noen av delene, men er overvektig eller i dårlig form. Da kan fjellturer, gå turer og løping være det bedre alternativet. Men også sammen med litt vektløftning. 

Jeg jogger også, men akkurat nå driver jeg med så kalt “bulking” og fokuserer mest på å bygge muskler og legge på meg. 

Håper poenget mitt kom fram! 

klem M.M.M 

 

05.12.2018

Bort med den ene.

Åh, endelig! 

Endelig kan jeg føle på at jeg er på veien mot et liv uten vanedannende medisiner, spesifikt benzodiazepiner. 

( gammelt bilde ) 

På Mandag som kommer er jeg helt uten Vival!  Ulikt fra andre avhengigheter som alkoholavhengighet eller heroin avhengighet finnes det ikke noen medisiner som demper abstinensene  benzodiazepiner gir.  Narkomane bruker gjerne en medisin som kalles “LAR”. MEN! For at kroppen min nå ved nedtrapping ikke skal få så sterke abstinenser økes Sobril betydelig. Den skal også vekk etterhvert. 

 

 Jeg er glad vi har funnet en løsning som gjør at jeg ikke kommer til å merke så stort til abstinenser. Abstinensene ved benzodiazepiner er veldig sterke og kan føre til både oppkast, kramper og hypersensitivitet. Så, rådet mitt er som tidligere – Hold deg så langt unna medisiner som er under kategorien “Benzo”, og om du absolutt må ha det en periode, sørg for at du får seponert dem til rett tid. Senest etter 4 uker. De gjør til slutt mer vondt enn godt, dessverre. 

Det er godt å føle på at jeg er på rett vei denne gangen. At ting skjer og at jeg føler jeg kan få livet mitt tilbake, eller…jeg SKAL ta livet mitt tilbake.

– M.M.M