Ansatt kuttet seg sammen med meg

I går hadde jeg skadetrang og sa dermed i fra om at jeg måtte selvskade.

Et personell ble med meg inn på rommet for å passe på under selvskadingen, det er rutine.

Denne ansatte begynte å spørre om han kunne få kutte meg, og om jeg kunne kutte han. Jeg nekta selvfølgelig begge deler. Etter en stund ville han prøve å skade seg selv, sammen med meg. Noe han gjorde, han rispet den første bokstaven i fornavnet sitt på høyre arm. Jeg var svært redd under hele seansen, men kom meg ikke unna. Underveis fortalte han meg at han har to sider av seg selv, en empatisk side, og en side hvor han er “psyko”, han fortalte så en “hemmelighet” hvor han utrykte at han likte å se andre i smerte og at han elsket blod. Han ba meg kutte hardere.

Jeg fikk kun lov til å sitte slik han fikk se kuttet, han skrøt veldig av at han klarte å se på uten problemer og at han likte å se det. Han var veldig nysgjerrig på hvordan de andre ansatte takler meg i en slik situasjon. Jeg følte sterkt ubehag, og jeg følte meg fanget.

Den ansatte spurte hvorfor jeg ikke bare ba om å få en skalpell. Han ba meg kutte inn en “M” for Milena. Jeg sa det var teit, da sa han følgende hvordan jeg måtte kutte meg for å få fine tigerstriper.

For meg ble dette psykisk vold, og jeg er svært redd.

Jeg klarte å få noen andre inn etter en times tid.

Den ansatte har også fått beskjed om å ikke kontakte meg, noe han gjorde så fort han hadde sjansen, han prøvde å få meg til å få dårlig samvittighet. Noe jeg fikk.

” det var ren empati”

Advokat er innblandet og han kommer ikke til å være i nærheten av meg lengre.

Det går bedre med meg nå, men jeg har absolutt fått nye traumer.

Skummelt å legge ut dette innlegget, i forhold til reaksjoner fra de som vet om hendelsen, men er det noe som hjelper meg så er det å blogge om det.

Noen folk burde ikke få jobbe med mennesker.

-M.M.M

Når de kun ser diagnosen og ikke mennesket

Hei kjempere!

Temaet i dag handler om hva som skjer når ansatte i helsesektoren kun ser og dømmer ut i fra diagnosen(e), men ikke mennesket.

Det skjer i psykiatrien og det skjer i somatikken.

Jeg har opplevd at psykosepasienter får mye mer tid på seg, og de får “lov” til å tøye grensene mer. Jeg husker da de diagnotiserte meg med schizofreni- da var det viktig at jeg ikke hadde noe slags stress rundt meg. Jeg gikk kun skole 2 timer i uken, helt til diagnosen ble tatt vekk (da den var feil), da kom kravene tilbake igjen. Mens når jeg har hatt Borderline personlighetsforstyrrelse på papiret- har jeg blitt møtt med motgang så fort jeg kom i kontakt med helsevesenet. I dems øyne var jeg kun en drittunge som gjorde ting for oppmerksomhet.

Og er man psykisk syk og havner på sykehus grunnet fysiske plager, tenker legene ofte at smertene man sier man har, eller skaden man har, kun kommer fra vårt eget hode, og at det ikke er noe galt med oss. Finner de ingen grunn til smerten eller om skaden man har ikke er stor nok for sykehusbehandling blir man kanskje til og med sett ned på og dømt for å late som. Noe som oftest ikke er realiteten.

Jeg var 16 år da jeg svelgte 20 fremmedlegemer. Sykehuset sendte meg tilbake til ungdomspsykaitrisk sengepost. Jeg kom tilbake gang på gang, men ble møtt med et nei x antall ganger, enda jeg spydde i gangen på vei ut av sykehuset. Etter en natt hvor jeg kasta opp blod hvert 5 minutt satt overlegen ved sengeposten ned foten, og jeg ble operert på sykehuset.

Flere slike historier finnes det flere av, dessverre.

Slike ting skaper usikkerhet hos pasienter. En redsel som alltid er der.

” kommer legevakten til å behandle meg som en hvilken som helst annen pasient? eller kommer dem til å behandle meg uverdig?” Er det jeg tenker hver gang jeg skal til legevakten eller lignende.

Heldigvis finnes det noen få som ser hele mennesket, og som er omsorgsfulle. Det er gjerne mennesker som har opplevd lignende selv.

Er man innlagt, for eksempel i et psykiatrisk sykehus og en ansatt oppfører seg med lite respekt, forståelse og er dømmende, vil dette skape konflikt. Og at pasienten(e) blir dårlig av oppholdet. Ikke alltid blir pasienten hørt heller ved å si fra, da ansatte ofte beskytter ansatte og hører mer på den ikke syke framfor den syke. Noe som er veldig synd, da det absolutt finnes mange som ikke burde jobbe innen psykatri eller somatikk.

Blir du behandler dårlig som innlagt? kontakt kontrollkommisjonen! Eller fylkesmannen i ditt fylke.

 

 

 

Jeg må dra tilbake…

Hei

Selvfølgelig måtte det skje meg. Uansett hvor klar jeg var, uansett hvor motivert jeg var, uansett hvor mye krefter jeg hadde samla opp og hvor mye planer jeg hadde stelt i stand.

Uansett, til tross for alt dette… viser det seg at jeg ikke fungerer ute i det normale livet enda. Jeg må av B-preparatene først. Da det er dem som trolig gir meg panikkanfall som kun blir sterkere og sterkere. Det er grunnen til at jeg må tilbake- panikkanfall.

Jeg klarer ikke være hjemme med familien min lengre enn en time før jeg må dra, jeg klarer ikke spise ute, jeg klarer ikke sitte i bil, jeg klarer så vidt å trene.

For meg er det et stort nederlag å måtte dra tilbake, denne gangen skulle liksom være min tid. Min tid til å endelig få være nærme familien min igjen.

Men nå må jeg bare kjempe, jeg skal av de fordømte medisinene, som ødelegger for meg. Og det før bursdagen min. For ikke f… om jeg skal feire 20 års dagen min som innlagt. Nok bursdager som innlagt!

Jeg drar tilbake for mamma, og søsknene mine. For at jeg skal komme hjem igjen friskere, mer tilstede og sterkere.

Det blir et helvete med abstinenser. Men det er verdt det til slutt.

-M.M.M

Hemmeligheten bak B-preparater

Piller kun nok for en uke.

 

Da jeg først fikk B-preparater ble jeg rolig, fri fra angst, jeg sov godt og fikk en slangs rus av dem.

Etterhvert trengte jeg mer og mer for å få samme effekt.

Nå, etter mange år som bruker av B- preparater får jeg ikke lengre den effekten jeg fikk de første ukene. Men jeg må ta dem, for visst ikke venter et helvete med kroppslige reaksjoner og abstinenser som ikke kan hemmes av noe som helst annet enn pillene dem selv.

Jeg håper legene ikke er godt kjent med hvor avhengighetsskapende disse pillene er, hvor mye de ødelegger og hvor nesten umulig det er å seponere disse pillene. For hvis legene vet, at pasienten legen forskrev disse pillene til, hvis legen vet at det blir et helvete uten like med avhengighet, abstinenser og et eget fengsel for pasienten, da er legen ( sorry utrykket ) en forferdelig dårlig lege.

Ja, pasienter trenger sikkert hjelp av sterke beroligende, da B- preparater for en liten stund, men pass på tegn på avhengighet, leger!

Jeg skylder ikke på legene som nå skriver ut disse medisinene til meg , for de har faktisk ikke et valg. De vet at jeg ikke klarer meg uten, de vet om avhengigheten, og de synes det er forferdelig synd å se en så ung jente som meg få livet sitt ødelagt på grunn av uvitne leger eller psykiatere.

Eller har jeg vært så full av angst, full av uro, full av faenskap at de måtte gi meg masse piller?

Eller er faktumet at psykiatrien ikke orker å gjøre jobben sin, så de stappet i meg alt de kunne for å ha minst mulig arbeid?

Langvarig bruk av B-preparater gir de samme symptomene man fikk dem for. Altså angst og uro, gjerne for nye ting.

Jeg har plutselig angst for å sitte i bil, jeg har angst for mørketiden, jeg klarer ikke utføre et MR av kneet mitt ( enda jeg for noen år siden, da jeg ikke gikk på B- preparater. Både tok MR av hode og kropp ), jeg tåler ikke bråk, jeg klarer ikke ha på headsett hjemme å høre musikk, jeg sliter med å slappe av, panikkanfall oppstår ofte. Men det blir enda verre om jeg ikke tar pillene, skjelving, oppkast, EKSTREM uro, angstanfall, hallunisasjoner, søvnløshet and so on!

Men alt ordner seg vell til slutt?

-M.M.M

Jeg søker erstatning!

Livet mitt kunne sett veldig annerledes ut enn det gjør den dag i dag.

Slik som livet mitt er nå, er jeg avhengig av tabletter. Jeg har faste klokkeslett gjennom hele dagen og kvelden hvor jeg tar disse tablettene på. Og også på natten om jeg skulle trenge det. Det er ikke ” jeg tar medisinene mine om jeg trenger det”, det er ” jeg må ta medisinene mine, visst ikke fungerer jeg ikke”.

09:00

12:00

13:00

15:00

18:00

21:00

22:00

 

ca 30 piller i døgnet.

 

Det var slettes ikke mitt valg å bli avhengig, jeg står på disse medisinene fordi psykiatere og leger har satt meg på dem, uten å være forsiktig.

I ung alder ble jeg lagt i belter, de nølte ikke med å sette en injeksjon med det jeg vil kalle gift.

De nølte heller ikke med å dra meg ned fra gangen og ned i sengen med hodet først. for å så ta av meg buksen og sette en injeksjon antipsykotika, da jeg nektet å ta pillene. Enda jeg har vært innlagt på en psykosepost for utedning av min antatte “psykose” , hvor de konkluderte med at jeg aldri har vært psykotisk, og at schizofreni diagnosen min var en feildiagnostisert diagnose.

Etter hver innleggelse ble de mindre forsiktige med bruk av belter. Jeg lå oppå beltene til en hver tid, slik at visst jeg mot formodning skulle bli urolig, kunne de bare dra av lakenet beltene lå under, og legge meg i dem.

På voksenpsykiatrisk satt de bare beltesengen på rommet mitt, også da med et laken over.

Er det i det hele tatt menneskelig?

Ikke rart jeg ikke fikk snakke med kontrollkommisjonen alene.

Etter alt, har jeg både fått en fysisk og psykisk avhengighet av benzodiazepiner samt traumer fra behandlingen jeg har fått. Derfor har jeg søkt pasientskade erstatning hos NPE. Og jeg håper de tar saken på alvor.

 

! ALLE BILDENE ER MINE !

Dette er dessverre hemmeligheten bak låste dører i psykiatrien.

 

-M.M.M

 

 

 

 

En uke hjemme i ny leiligheten!

Hei!

Da har jeg vært en helt uke hjemme i ny leiligheten min. Jeg har kommet i det jeg synes er en fin rutine. Jeg står opp i 9 tiden, spiser og sykler til trening. Treningen gir meg mye energi og en ny boost for hver økt jeg fullfører. Etter jeg har trent stikker jeg på storsenteret og glaner litt på mamma som jobber, pluss ordner litt småting. Alt er ikke klart i leiligheten, men snart er alt på plass.

Jeg har to soverom i leiligheten, men det ene har jeg valgt skal bli et kontor, da jeg har tenkt til å bli Youtuber samtidig som jeg holder på med blogg og diverse.

Det kan bli litt kjedelig til tider, jeg som har vært omringet av folk døgnet rundt. Det er både godt og uvant å nå være helt alene. Bortsett fra når jeg er sammen med mamma og søsknene mine.

 

Jeg har fått time på poliklinikken 5.August.

Og skal førstkommende Fredag sette min andre injeksjon med Xolair, som er mot kronisk elveblest. Jeg har ikke merket noen virkning enda. Men, skal gi det litt tid. Har fortsatt ikke funnet ut hva jeg reagerer mot.

Jeg har også kontakt med Rus og Psykisk helse i kommunen. Så jeg kommer til å ha et godt team rundt meg.

Nå som jeg er hjemme blir det lettere å lage konkurranser og GiweAway’s! Så gled dere.

vi snakkes!

-M.M.M

Nei. jeg er IKKE gravid!

God morgen lesere!

Vi vet jo alle at det finnes folk der ute som liker å finne opp ting om andre, noe som kalles et falskt rykte.

Det er litt morsomt, men noen har bestukket lillesøstra mi. Hun skal nå få 100 kroner siden hun spurte meg om jeg har hatt sex, og om jeg er gravid. Denne personen har da kjedet seg så mye at han eller hun vil kaste bort 100 kroner på å spre et rykte.

Om ryktesprederen leser dette – hold deg unna familien min. Takk.

Et barn har ingenting med mitt sexliv å gjøre.

 

Det som er så lite gjennomtenkt med dette ryktet, som er ganske humoristisk. Det er jo at jeg har vært innlagt og under oppsyn døgnet rundt. Jeg hadde ikke klart å hatt sex for alt i verden. Og for å ikke snakke om P-sprøyta jeg går på.

Hehe. Så nei, jeg er ikke gravid. Har ikke tenkt til å bli gravid og vil ikke bli gravid.

Rart det der… må være morsomt å prøve å ødelegge for andre.

Flott at det er ganske komisk når det er så lite gjennomtenkt.

Vi får le av det!

Snakkes!

-M.M.M

 

På vei hjem, for godt!

God morgen!

Da har jeg endelig funnet plassen min på toget, og er på vei hjem. Det er en lang reisevei, og jeg kommer nok til å få litt angst innimellom, det har jeg allerede kjent på. Men vet du hva? det er så verdt det!

 

Tenk at nå skal jeg få irritere småsøsknene mine hver dag ( og litt mamma ). Jeg får muligheten til å se familien min som jeg er så glad i ,hver eneste dag. Og jeg slipper å tenke på at jeg skal tilbake til Recoverysenteret når jeg koser meg og trives så godt i den nye leiligheten min. Det er jo dette jeg har ventet på!.

Det blir på langt nær en rolig start hjemme, da jeg allerede i morgen har tusen ting på timeplanen. Jeg skal møte den nye fastlegen min for første gang, jeg må få tak i fryser og andre ting til leiligheten, jeg må kjøpe inn mat og jeg skal som sagt irritere søsknene mine… neida.

Ellers har jeg fått veldig mye hat på en app som heter TikTok. Jeg hadde glemt hvor ondskapsfulle noen mennesker kan være. Jeg har fått beskjed om å ta mitt eget liv, noen kommenterer at jeg har “Downs”, at Tourettes’en min er “FAKE FAKE FAKE”, at jeg faker tics fordi jeg vil ha oppmerksomhet osv.

I går hadde jeg time hos behandleren min på Recoverysenteret, jeg gråt og fortalte hva folk kommenterte. Han sa til meg at det ikke går an å fake tics i flere år, at det hadde vært for slitsomt for et menneske å “fake” de ticsene jeg har lengre enn 20 minutter. Og det er sant. Jeg tviler slettes ikke på at jeg har Tourettes, det vet alle som kjenner meg, det vet følgerne mine og det vet familien min… og vennene mine. Det var godt at behandler viste forståelse, det fikk meg til å drite litt i de som sier det er fake.

Hat kommentarer har jeg forventet lenge, men jeg var ikke forberedt akkurat nå. Jeg er klar over at jeg som offentlig person må tåle hat. Og noen sier at den som sprer hat har det verre enn det jeg har- der må jeg si meg uenig.

Min opplevelse av de som sprer hat er at de enten er sjalue eller at de skal tøffe seg. Klart, det er en del der ute som mobber fordi dem har det vondt med seg selv. Men det gjelder ikke alle. Det vil bare være å gi personer som nettmobber en unnskylding og godkjenning til å gjøre det vedkommende gjør.

 

Uansett! Vi snakkes snart. Har unnet med komfortplass siden jeg skal reise i ca 10 timer.

-M.M.M

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top