Utsagn sagt av fagpersoner

 

“Hjernen din er lat” – overlege 2015 

“Vet du hvordan det vil se ut for oss om du tar livet ditt på avdelingen? det kommer til å komme i avisen!

– overlege 2015

” Du synes det er koselig å være syk du” -overlege 2015

 

“slutt å lat som” – sykepleier 2016

 

“du kommer til å dø snart uansett” – spesialist 2018 

Når anoreksien har kontrollen

Jeg har ikke helt vært ærlig med dere. Dette på grunn av at jeg ville skjerme familien min fra mer sykdom, jeg ville være så lite plagsom som mulig, selv om de sier jeg ikke er plagsom.

 

Anoreksien har tatt tak i meg igjen.  Og jeg har tilbake følelsen av at ingen helt forstår hva dette innebærer for meg. ” bare spis en frukt”, ” drikk litt brus” , “næringsdrikk”?

Et drops gjør meg redd, pepsi max gjør meg redd, tyggis gjør meg redd, alt gjør meg redd. Er det vanskelig å forstå? kanskje…

Jeg tar blodtrykk og puls hver morgen og hver kveld

Jeg tar blodsukker når jeg føler meg ekstra sliten

Jeg veies 2 ganger i uken

Jeg tar jevnlige blodprøver

Pulsen min er konstant høy, og blodtrykket begynner å bli dårligere og dårligere på morgenen.

Jeg prøver så godt jeg kan, å få i meg ett eller annet. En halv næringsdrikk, eller noe annet som jeg vet hvor mange kalorier inneholder. Men når de rundt meg tenker at jeg må ta ansvar selv, og ikke nevner næringsdrikk eller har tid til å sitte med meg under den ekstra vanskelige tiden under inntak av næring- så lurer anoreksien seg til å slippe og jeg tørr ikke nevne det selv, fordi jeg får kun straff, straff fra meg selv- men samtidig noen andre, anoreksien.

Jeg ser det ikke selv, at jeg ser syk ut. Brillene skjuler det godt.

Jeg går fram og tilbake i en kjedelig gang, jeg ser føttene mine ta sine steg, uansett. Til og med når jeg ikke har lyst så går jeg tusener av skritt hver eneste dag og natt. Jeg er veldig sliten, og skulle ønske anoreksien hadde hviledager, men det har den ikke.

OCD min har også forverret seg betydelig. Alt må være rent og ryddig. Det betyr mer bevegelse. Og jeg må også pleie meg selv hele dagene.

Jeg tørr ikke veie meg om jeg ikke har dusjet dagen før, siden jeg føler at om jeg ikke har gjort det vil fettet i håret mitt bety mye for hva vekten vil si. Jeg har en trang til å klippe av meg det lange håret mitt, bare for å veie litt mindre.

Vær så snill å forstå at jeg ikke velger dette…

Jeg har ALDRI fått behandling for anoreksien. Kun blitt tvangsforet ved alt for lav vekt, men det er kun behandling av kropp og ikke selve sykdommen.

 

Takk for at du leste.

-M.M.M

 

Sorgen som ikke går over

Besøkte oldemor på sykehuset

 

Jeg tørr å vedde på at vi alle har en sorg over å ha mistet noen. Enten noen som har gått bort eller som fortsatt lever men ikke er involvert i livet ditt.

Jeg har en sorg etter min oldemor som døde for få år siden. Hun var sprudlende, stor i kjeften og den største fighteren jeg vet om. Hun levde med kreft i over 10 år. I løpet av de 10 årene fikk hun stadig beskjed om at hun ikke hadde lenge igjen å leve. Men legene hadde alltid feil, helt til det utenkelige skjedde. Det måtte være vondt å leve med å ofte få beskjed om at hun ikke hadde lenge igjen å leve, hun forberedte seg nok mange ganger på å gå bort, så ble det en evig spiral. Jeg var så liten at jeg skjønte ikke så mye.

Jeg husker bare at jeg nesten hver dag etter skolen gikk hjem til henne, hun var som regel ikke hjemme. Så jeg rotet i skuffen på leting etter sjokolade, og jeg spiste brødskive med smør og sukker. Skammet meg hver gang hun kom hjem, hehe.

 

Sykehjemmet like før hun gikk bort

 

Den siste tiden før hun gikk bort hadde jeg ikke hatt så mye kontakt med oldemor, siden noen slektninger nektet meg kontakt. Jeg ble også lurt i begravelsen og fikk dermed ikke være med på det hele, alle ble lurt til å tro ting som ikke var sant, som endte med at begravelsen sluttet tidligere og familien vår måtte forhaste seg slik at jeg også fikk si Hade i en kirke uten familien min. Dette var som nevnt noen av slekningene mine som sto for.

Det har gjort noe med meg, det å ikke ha fått sagt skikkelig Hade til en oldemor jeg så veldig mye opp til, hun hadde bein i nesa.

Hvis det er en verden etter døden, håper jeg at oldemor har det fint.

-M.M.M

Akutt-psykiatrien VS Recoverysenteret

Tenkte det kunne være “spennende” for dere å vite hvor stor forskjell det er her jeg er nå, på Recoverysenteret VS på et offentlig psykiatrisk sykehus ( lukka )

Lukka Akutt psykiatrisk:

  • Ingen lås på rommet, heller ikke på badet
  • Ingen frihet til å gå ut når du måtte ønske
  • Behandlere bestemmer ofte ting over hodet på deg
  • Medisiner er ofte løsningen de går for
  • Belter og tvangsmedisinering
  • 3 Vaktskifter i døgnet

Recoerysenteret:

  • Lås både på badet og døren inn til rommet, man har egen nøkkel
  • Aldri låste yttedører, fri bevegelighet
  • Behandlerene lytter til pasientene
  • Medisinering er ofte sistevalget
  • Det blir ikke tatt avgjørelser over hodet på deg med mindre det er snakk om liv eller andres sikkerhet
  • Medleverturnus
  • Omsorg og empati

Og mer kunne jeg skrevet på lista. Men dette er altså den store forskjellen. På Recoverysenteret er jeg ikke et dyr i fangenskap. Jeg er et menneske med verdi som blir lytta til.

Greit nok at utenom rommet mitt så har de egne nøkler slik at de får låst kontorer eller låse opp rommene om nødvendig o.l. Men slik må man nesten ha det på slike plasser. Det er vell det eneste jeg kan komme på som er likt en lukka psykiatrisk avdeling.

Jeg er veldig glad for å få være her, 4 måneder har snart blitt 1 år. Og jeg tror dette er plassen for meg.

Jeg kan dessverre ikke skrive mer enn at jeg er på et Recoverysenter, da jeg ønsker at visse personer ikke skal vite hvor jeg er.

Uansett, her på Recoverysenteret har vi egne kokker som lager fantastisk mat. De står virkelig på morgen til kveld slik som alle de andre ansatte her.

 

vi har også egne «piloter» som selv har hatt det tøft og som har vært tidligere pasienter eller nåværende innlagt her. De kommer opp med aktiviteter og ideer til oss andre. Og de hjelper til med å få sykehuset opp og fram.

Dere er flinke, piloter!

Det jobber blant annet psykiatere, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, og barnevernspedagoger her.

Jeg har ikke vært på en bedre sted i mine 10 år inne i psykiatrien.

Det er også helt greie rom her og man får innrede dem slik man vil. Vi har to stuer, en peisestue og en stue med tv. Vi har også mange fine uteplasser. Det er også et treningsrom her.

Si fra om du lurer på noe!

-M.M.M

Kvitt min kroniske elveblest!

Gladnyhet!

Etter mange tusener av kroner brukt på lege, legevakt, homeopat og akupunktur. Har endelig en sykepleier her på Recoverysenteret funnet ut at jeg har kontaktallergi.

min elveblest

Mot hva? du kan jo gjette……

MEDISINSK LIM…

Altså, jeg tåler ikke limet som er på plaster, plasterteip o.l

Jeg har slitt med kronisk elveblest i over 1 år, så det er litt humoristisk at det var årsaken. Jeg har jo brukt mye penger på parfymefrie og parabenfrie vaskemidler og det som er, uten hell.

Går også forsatt på Xolair- injeksjon. 150 mg, hver 4 uke. Den hjelper også på. Takk til dere som anbefalte meg den!

Hilsen gladjenta Milena.

 

Feildiagnosisert med shizofreni- 2018

Det var en svært vanskelig tid, hvor jeg hørte flere stemmer som både kommanderte meg til å slutte å ta medisiner, spise og drikke.

Etter mange innleggelser konkluderte overlegen med at jeg var schizofren. Noe som kostet meg et halvt år som innlagt i strekk. 4 uker av de månedene var på en psykosepost ved Østmarka i Trondheim. Hvor de konkluderte med at jeg aldri har vært eller er psykotisk, og at schizofreni diagnosen var feil.Jeg fikk dog bort to diagnoser, men de satte også flere diagnoser en jeg i utgangspunktet hadde.

Etter mange år har jeg sett hvordan mange av psykotiske pasienter er, og jeg lignet ikke i det hele tatt. Så hvorfor jeg fikk schizofreni, vet jeg ikke.

Pasienter i psykose lever på en måte i en drøm i våken tilstand. De får ofte store problemer med hygiene og egenomsorg, klesvask og det å generelt holde det rent og ryddig rundt seg. De kan også ha problemer med kommunikasjon, og noen mister helt språket sitt.

Misforstå meg rett, jeg ser ikke ned på dem med shizofreni, tvert i mot. Men for meg var ikke den diagnosen rett.

Mange blir redde når de hører ordet “shizofren”, e tenker ofte med en gang at de er farlige mennesker som går rundt alene og gjøre faenskap. DET kan jeg avkrefte.

 

beskrivende ordtak

Vanlige “friske” mennesker kan gjøre kriminalitet ut av det blå de også, det er ikke slik at shizofrene går rundt og gjør kriminalitet hele tiden.

Jeg har snakket med mange psykosepasienter opp gjennom. Og vet du hva? de er helt herlige!

filmprodusentene skulle ikke hatt lov til å produsere groteske filmer om psykotiske pasienter. Da burde det hvert fall vært infromasjon på forhånt om at filmen er sært overdreven eller urealistisk. Sliek filmer gir mennesker ute i verden et urelalistisk syn på hva psykose egentlig er.

Pasienter med en psykose deifineres heller ikke med diagnosen sin. DE har både personlighet og forskjellige interesser.

Jeg har hatt det supert med så kalte “psykosepasienter”

 

 

 

Botox?!

Hei!

Sjekker tåreproduksjonen min

Da har jeg vært hos en privat øyelege, hun var veldig nøye og flink.

Det ble funnet skader på øynene mine, hvor det er mest smertenerver som trolig nok forårsaker smertene mine.

Jeg har fått utskrevet en kur som skal hjelpe sårene å gro og som også inneholder antibiotika. Etter det skal jeg gå på en kortisonkur, begge kurene er i dråpeform.

De nesten konstante ticsene mine i ansiktet ble også nevnt som er årsak til smertene da jeg spenner musklene i øyepartiet nesten hele tiden. En løsning på det er at jeg kan henivises til sykehus for å få tatt botox rundt øynene slik at jeg ikke lenger har sterke tics der.

Det høres litt skummelt ut, men jeg gjør det ikke for å endre meg selv, men fordi det er en medisinsk årsak til at jeg muligens må gjøre det. Jeg tar heller litt botox som hjelper mot tics enn en medisin mot Tourette Syndrome som gir masse bivirkninger.

Men vi får se hva vi kommer fram til når jeg skal tilbake til øyelegen på kontroll om 21 dager.

Jeg har også bestilt meg noen skikkelig kule briller, og gleder meg til å vise dem fram til dere!

-M.M.M

 

Smerter i øynene

Hei igjen lesere!

 

Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg sliter med øynene og at jeg går til øyelege for dette. For ikke lenge siden satt jeg inn noe som heter tåreplugger, det gjør slik at fuktigheten i øynene mine ikke skal gå ut like fort, da jeg har nedsatt tårefunksjon. Som har satt skader på øynene mine.

Likevel forklarer ikke det smertene jeg har i og bak øynene mine. Synet og de skeive hornhinnene mine har endret seg, så jeg må kjøpe meg nye briller, at synet har endret seg og jeg går med feil styrke på brillene kan selvfølgelig være en medvirkende årsak.

Per dags dato tar jeg ca 3 g Paracet om dagen, men ikke en gang det ser ut til å ta smerten lengre.

Jeg må nok til øyelege igjen, kanskje en annen øyelege. Men vil prøve å se om nye briller kommer til å hjelpe.

Har DU mye hodepine kan det være at du burde ta deg en sjekk hos en optiker, dårlig syn er ofte årsaken til gjentagende hodepine.

Ingen skam å måtte bruke briller, det er jo inn med briller nå i 2019!

 

-M.M.M

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top