20 år

I dag fylte jeg 20 år.

Det ble feiret med at min mor og min bestemor var her på besøk. Jeg fikk masse fine gaver jeg setter stor pris på. Mange i familien har sendt ned gaver til meg også, så det skal ikke stå på det.

I går (27.22.2019) var mamma og bestemor også her, da hadde vi et møte om helsen min og hvor behandler forklarte anfallene mine. Det resulterte i mange tårer og en del anfall. Jeg klarte ikke ha besøk så lenge, og ble lei meg for å måtte avbryte besøket begge dagene. Jeg hadde så lyst til å henge med mamma, siden vi har så mye tapt tid å ta igjen. Og det samme gjelder bestemor.

Jeg er veldig sliten, og har fått et kraftig utbrudd av elveblest nå på kveldingen. Dette trolig av stress.

Elveblesten klør veldig mye, og kløstillende funker ikke. Ansiktet mitt ser ikke ut.

hele familien min er egentlig i en vanskelig situasjon på grunn av at ene onkelen min har utsatt meg for det han har utsatt meg for. Vi alle sliter med det på hver vår måte. Jeg med Kompleks PTSD, Bestemor med skyldfølelse, mamma kobler av og andre er sinte.

Dette har skapt splittelser i familien.

 

Men, alle la det til sides nå og gidde meg en flott bursdag. Nå er jeg faktisk 20, og det er utrolig hvor mye mer voksen jeg føler meg nå kontra når jeg var 19 år for ett døgn siden.

Jeg har også fått god hjelp av ansatt her på Recoverysenteret. Hun har hjulpet meg ved anfall og når jeg har vært sliten under besøket. Hun har rett og slett vært et veldig god støttespiller og en veldig stor trygghet, tusen takk- om du leser dette.

I morgen er det blodprøvetaking. Det skulle egentlig gjøres forrige uke, men ble ikke noe av.

Jeg har på nytt tilbakefall når det gjelder anoreksien min. så blir nok nøye fulgt opp framover.

Men nå! er det kveld, vi snakkes.og takk for alle gratulasjoner

-M.M.M

Underbevisstheten

Det er ikke lenge til det tikker inn med høytider den ene etter den andre. For mange kan høytider og starten før høytider være vanskeligere enn andre tider på året ( hvor det ikke er høytider )

Jeg kjenner selv på smerten bak høytider som jul og nyttår. Jeg skal nok en gang feire som innlagt. Jeg har også bursdag 28.Nov, men da kommer mamma og Beste på besøk, noe som hjelper på. Selv om jeg er spent.

Det som for mange, inkludert meg selv synes er vanskelig med høytider som jul. Er at på reklamer og snaps fra andre venner virker det så fantastisk koselig, og det skal være en familiekveld. For mange er ikke familie enkelt, av forskjellige grunner. Noen opplever splittelser i familien, noen skilte foreldre, noen blir misbrukt og andre er syke eller er pårørende til en syk,

Min familie synes nok det er vanskelig å være pårørende. Samme som jeg synes det er vanskelig å være syk og måtte være borte fra mamma og søsknene mine i jula. Det skal også sies at det er mitt valg, da jeg er for syk til å reise helt hjem og tilbake på kort tid.

Har du det vanskelig?

Snakk/skriv ut til Kirkenssos! Google dem:)

Noen har også en spiseforstyrrelse, og høytider handler mye om mat og kos. Dette er ikke lett å takle, inklusivt meg selv. Enda jeg prøver mitt beste.

Tiltak man kan gjøre for å få en bedre jul:

  1. Lage en egen juletradisjon
  2. Snakke eller skrive ut om tanker/følelser til noen du er trygg på. Eller på et nettforum som Kirkens sos.
  3. Lage kostplan ( til dere som sliter med spiseforstyrrelser )
  4. Planlegge å gjøre koselige ting i juletiden, som spasertur, vennekveld eller lignende
  5. Kjøpe en julegave til deg selv!

Det er sikkert mye mer man kan gjøre for å selv gjøre juletiden sin bedre. Men dette var de forslagene jeg kom på.

Jeg vet av erfaring at det hjelper å skrive ned tanker og følelser, dette i en dagbok eller til kirkens sos, der er jeg på begge plasser anonym og kan derfor skrive uten å tenke at noen kommer til å sladre eller finne ut hvem jeg er.

Ønsker alle en fin høytid!

-M.M.M

UPDATE PÅ MIN FORM

Jeg har det ikke så veldig bra for tiden. Da mye presser på, som høytider. Jeg har selvskadet mye, og føler jeg ikke har blitt tatt på alvor. Føler meg ikke sett. Føler meg alene og lite viktig.

Heldigvis kommer det mennesker jeg er glad i snart, det vil hjelpe mye på den følelsen av å være ensom. Som sagt har det vært en vanskelig tid. De anorektiske tankene er påtrengende, men jeg har vunnet over den så langt. Jeg SKAL spise kake på bursdagen min. Og mer. Hehe.

Det er dog viktig at personal tar pasienter på alvor uansett problematikk.

Å ikke snakke, ikke spørre hvordan det går, ikke være tilstede ved angstanfall, ikke se et menneske. Er dårlig gjort når det nettopp er jobben de har.

Men men. Vi snakkes da!

 

 

 

Er du slik passer du ikke til jobb i psykiatrien.

Hei!

Endelig går det bedre med anoreksien, og jeg tar til meg smått med mat igjen. Jeg har et mål om at det nå skal bli min tur til å komme meg videre, med forventninger om fortsatt opp og nedturer.

Men! i alle mine år i psykiatrien har jeg møtt forskjellige type mennesker som jeg har vært demmers ansvar til. De har hatt mitt liv i demmers hender. Noen tok godt vare på meg, men mange har også vært ufine og arrogante.

 

Eksempler på det er :

  • Dradd meg etter gulvet ved dissosative krampeanfall
  • Tydelig ignorert meg etter vanskelige hendelser eller ved “oppførsel” de har ment er “fake” eller ikke “tillatt”
  • Kjeft
  • Psykisk vold
  • Misbruk av makt

Er du en slik person, kan du drite i å søke jobb i psykiatrien. For da passer du ikke til jobb med skjøre mennesker.

!!!

Er du dermed hjertegod, liker å gi klemmer og omsorg, har humor og er morsom, pluss har tålmodighete. Kan du gjerne søke jobb hvor du må forholde deg til mennesker, som jeg igjen kaller “skjøre”. Du skjønner det at- jeg har også møtt denne type menneske, og ingenting er bedre. Eller verre når slike mennesker jobber på plasser i psykiatrien hvor de må snik klemme pasientene fordi det ikke er “profesjonelt” å gi klem. ( Dummeste jeg har hørt) Skjønner at psykiatrien ikke skal være noen slags klemmeklubb med fare for smitte, men det er jo ikke de det er snakk om. heh.

Skjønner du poenget mitt, så leave en like, eller en kommentar! så snakkes vi.

-M.M.M

Jula er snart her!

Er du en person som gruer deg til julen?

Jeg skal feire min første jul borte fra familien. Jeg gruer meg til å pakke opp pakkene alene, uten å få gitt en klem til f.eks mamma.

Men jeg har skjønt at jula kan være mye verre for andre. Det er jo folk der ute som verken har tak over hodet eller god julemat. Jeg har derfor gitt et bidrag til kirkens bymisjon.

Jeg synes at i et land som vi bor i, at alle i Norge til slutt har en tilhørighet. Og at alle ikke blir satt i bås på grunn av det ene og det andre.

Det jeg vil si til alle er, prøv å kos deg! gjør det DU synes er koselig. Så håper jeg alle får en fin jul

  • M.M.M

 

Kjære anoreksi

Kjære anoreksi.
du er min aller beste venn, men også min verste fiende.
du tillater meg ikke næring, verken gjennom mat eller drikke.

Du har satt strenge regler for hvordan jeg skal være i løpet av en dag.
folk rundt meg holder matfatet foran meg, tilbyr og tilbyr…. jeg vil ha men du sier strengt nei, og påpeker hvor stygg jeg er, for at jeg skal tenke meg godt om.
Uansett hvor mye jeg besvimer, eller hvor vondt kroppen min har det står du på ditt.
Det er greit sier en tanke, for det skal ta bort alt annet som er vondt.
tynn= et bedre liv. I følge deg.

jeg skulle ønske systemet tok tak i deg for lenge siden, for nå vil du ikke gå bort.
i Mai 2019 hadde hjertet mitt det så vanskelig etter å ha gått ned 16 kg på 4 uker. Det var fare for hjertesvikt og jeg fikk dermed sondeernæring.
Er det en seier for deg?
vil du virkelig ofre meg?
ja… svarer du.

samtidig hjelper du meg med å takle følelser og andre vonde ting i livet.
du har en regel på at jeg skal prøve å være aktiv i løpet av dagen som går, det gjør jeg.
gjør jeg noe feil får jeg straff. Slikt som ekstra dager uten mat.
Jeg er avhengig av deg, og du av meg.
-M.M.M

Bak raserianfall

Hva ligger egentlig bak raserianfall?
Sinne?
redsel?
fortvilelse?

hmm…

 

bak mine raserianfall ligger det alltid fortvilelse til grunne. Og jeg husker som regel ikke hva jeg har gjort før jeg kommer til meg selv.
veldig mange ser på barn eller unge med raserianfall som noen jævla drittunger, eller som noen  «problembarn»

Der er jeg sterkt uenig da jeg har andre erfaringer.
Etter min mening ligger det mye smerte bak noen som går løs på sitt eget rom. Eller ting man har fått som man er glad i…

 

hva mener du?

Ny tatovering!

(IKKE SPONS!)

I dag har kjøpte jeg en bursdagsgave til meg selv, siden jeg har bursdag i slutten av November.

Jeg har vært å tatovert meg!

Jeg har ventet en god stund på å få fortsette på sleeven jeg begynte på i 2018. Heldigvis var det et hjemmekoselig tatoveringsstudio ikke så alt for langt unna hvor jeg holder til. ( Vida Vida tattoo )

Jeg ble tatovert av en som heter Jarle, sjekk ut tatoveringene hans på Instagram “jarletattoos” Han var en rolig og flink tatovør.

Jeg er super fornøyd med tatoveringen, og vi har allerede planer om flere tatoveringer. Gledes!

Her har du noen bilder.

-M.M.M

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top