Dissosiative krampeanfall

Hei!

Det er mange som har etterspurt innlegg om dissosiasjon. Så da tenkte jeg å fortelle om mine  dissosiative krampeanfall og anfall generelt. Husk at alle som dissosierer, dissosierer forskjellig. Noen har mye kramper, noen faller bort, noen bytter personligheter. Jeg gjør alle sammen, og har noe som heter Dissosiativ identitetsforstyrrelse, samt blandet dissosiativ lidelse.

Når jeg får krampeanfall, kan jeg kjenne en vond klump i magen. Men det kan også komme ut av det blå. Jeg kan falle uten forvarsel. Som om jeg besvimer, bare at kroppen er helt stiv, og i kramper.

Varigheten på krampene er forskjellig fra gang til gang, også alvorlighetsgraden. Varer det over 7 minutter sammenhengende skal det ringes til 113, om man ikke får kontakt med meg. Da kan det være tegn på for eksempel Epilelpsi. Jeg har vært testet for Epilepsi tidligere, og har fått bekreftet at jeg ikke har det. Noe som er veldig bra! Uansett om jeg er testet negativt på epilepsi, skal det ringes til 113 om varigheten på krampene er for lange.

Dissosiative starter gjerne med at man blir fjern, til at man detter bort og “svimer av” og ligger meg kramper. Når man våkner kan det føles ut som man er lam i beina, eller man kan ha låste bein etter krampene, som trenger hjelp til å låse seg opp igjen, av en profesjonell. Det er også vanlig å være fjern når man er ferdig med krampene og har våknet til igjen. Noen snakker også under anfallene, og etterpå. Noe personen ikke klarer å huske i etterkant av anfallet.

Anfallene er ikke farlige, det kan virke som personen med krampeanfallet sliter med å puste- men personen vil før eller siden trekke pusten uansett! Det som er farlig er visst anfallet kommer i en trapp eller i andre farlige situasjoner.

Ved anfall er det viktig at personene rundt ikke blir redd, men trygger den som har anfall. Slike anfall er egentlig en forsvarsmekanisme etter brutale traumer. Så personen med anfallet trenger trygging. Men, pass på å ikke ta på personen for mye, da det kan trigge. !MEN LEGG PERSONEN ALLTID I STABILT SIDELEIE!

 

 

Er du usikker på om noen har et dissosiativt anfall eller et epileptisk anfall, ring 113.

  • -M.M.M

Søvn

Det er mange som glemmer viktigheten av søvn.

Det er også mange som sover for mye eller for lite, ELLER som har søvnlidelser.

Det skal ikke være lett det her med søvn. For å sovne må man ha en viss ro i kropp og sinn, det er det ikke alle som har. Så har vi mareritt og dårlige drømmer. Som nevnt har også noen søvnlidelser. Noen har faktisk en sykdom som gjør at de enten sover for mye, eller for lite. Insomnia for eksempel. De har vanskeligheter med innsovning eller med å sove i det hele tatt. Deprimerte kan også sove for lite, men og alt for mye. Sover man for mye, blir man sliten og trøtt, dette gjelder også ved for lite søvn.

 

Jeg har selv en regel på at om jeg ikke sover minimum 6 timer på en natt- så får jeg ikke trene. Det er en regel jeg har. For har jeg ikke fått de 6 timene med søvn, så har kroppen min heller ikke noe utbytte av trening!

VISSTE DU?

Når vi sover, så jobber hjernen med å gå gjennom og prossesere hele dagen. 

TIPS TIL GOD SØVNHYGIENE:

  • Legg deg til samme tid hver dag
  • Se en film, les en bok. Eller gjør noe annet søvndyssende.
  • Om du tar medisiner, ta de til samme tid hver dag.
  • Stå opp til cirka samme tid hver dag, også på helg og fridager.
  • Ikke drikk koffein etter kl 17:00
  • Sett på lav, rolig musikk om du har tankekjør. Eller hør på podcast.
  • Spis kveldsmat
  • Ikke tren før du legger deg!

Håper noen av tipsene kan være til hjelp for deg!

 

Er det lurt å sove på dagen? 

Nei.

Selvfølgelig, er man veldig trøtt og sliten, eller har sovet lite/ingenting. Er det lov å ta seg en dubb. Men, du skal helst ikke sove på dagen. Gjør man det noen ganger på rad, lager kroppen det til en vane. Og man vil av det bli trøtt om dagen. Klarer man å slutte, vil man bli kvikkere igjen. Et tips er å slappe av dypt i 15 minutter. Det skal visst være veldig bra for å få energi og føle seg mer uthvilt, i følge forskning.

 

 

DE 4 forskjellige søvnfasene: 

  1. Du er rolig, og kjenner at du snart faller i søvn. Du er ikke våken, men du sover ikke heller
  2. Lett søvn. Du sover, men er lett å vekke.
  3. Dyp søvn. Du sover tungt, og er vanskelig å vekke.
  4. REM. Dette er når du som regel drømmer, og er lett å vekke. REM søvn er viktig.

MARERITT 

Du har nok opplevd det, jeg har opplevd de, og de rundt deg har nok opplevd det. Det finnes forskjellige grader av mareritt. Noen ganger husker man “bare” at man har hatt en dårlig drøm. Andre ganger våkner man plutselig og raskt, full av svette og med hjertebank. Det er ikke gøy. Man får lettere mareritt når man er stressa eller har det dårlig, opplevd noe vondt eller medisiner kan gi mareritt. Mareritt er dessverre ikke til å unngå, det er en naturlig ting av livet, dessverre.

 

Sovemedisiner 

Personer med søvnlidelser kan trenge sovemedisiner. Men dette skal høyst unngås. Da dette ofte er medisiner som går under benzodiazepiner. Som er svært avhengighetskapende.

Sov godt!

-M.M.M

 

 

 

 

 

Filosoferer

Jeg filosoferer

Jeg er urolig

Og kjenner på en slags frykt, en frykt jeg ikke vet kommer fra, eller hva det er jeg frykter. Jeg har en klump i magen, og et kaos i hodet. Panikken sniker seg på.

Alt i alt har dagen vært kjedelig, og jeg har vært både trøtt og slapp. Kvalm og varm. Men den barrieren bare falt, og nå er jeg her. Som sagt, urolig.

Jeg tenker over livet mitt.

Jeg lever på et rom med en seng, et skrivebord og et lite bad. Egentlig som en hybel. Jeg spiser mat når døren til matsalen låses opp. Det er ikke som et hjem, hvor man kan spise det man vil, når man vil. Her tar man det man får, når man får det.

Et psykiatrisk sykehus, mye bedre enn andre psykiatriske sykehus. Men, med forberederingspotensiale.

Jeg skulle ønske jeg ikke var redd. Og jeg skulle ønske jeg var hjemme i den fine leiligheten min. Men det er jeg ikke, og det er realiteten. Jeg må slutte å dagdrømme om et normalt liv.

Avdelingen har heldigvis et treningsrom. Jeg gjør alt for trening, jeg ofrer alt for trening. Fordi det er det jeg har, jeg har ingenting annet  å miste akkurat nå.

Blir jeg noen gang frisk? eller ikke?

 

Jeg har en drøm, og det er å bli frisk. Tellingen på hvor mange psykologspesialister som har fortalt meg at dette er noe jeg må “lære” meg å “leve med”. Det vil jeg ikke. Jeg vil ikke ha uro, angst… Et selvdestruktivt liv. Jeg vil ikke!

Dessverre har noen mennesker skadet meg og gjort meg syk. Jeg er egentlig skadet, akkurat som en brekt fot. Jeg var ikke syk før jeg ble skadet og skaden hemmet meg i livet. Skjønner du?

Vær så snill, livet. Gud, hjelp meg.

-M.M.M

 

 

Update

Hei kjære lesere.

Det har vært stille fra meg i det siste. Jeg har hatt det svært vanskelig. Jeg har hørt masse stemmer og hallusinert. Dette har gjort at det beste for meg var å ikke være på telefon eller data.

Noen ganger er det best slik.

Jeg har oppstartet ny medisin, Abilify. Og seponerer Seroquel Depo. Det har hjulpet meg mye.

Jeg har gått fra å gå 30 000 skritt i en liten og trang gang, av uro til å kunne sitte på ræva å blogge nå. Det er da endelig godt.

Jeg har tidligere gått på Abilify, jeg var ung. Men både jeg og mamma husker at jeg hadde god effekt av den.

Dessverre så har vi trappet opp Vivalen, men det trengs nå. Og det er ikke et nederlag, sel om det er det likevel. Vi må fokusere på å få meg på beina igjen nå. Jeg skal også flytte opp til en plass vi kaller Enga. Det er et hus et steinkast fra senteret. Jeg skal få eget personal der, og en mer normal hverdag. Det blir godt. Etter 18 måneder på en psykiatrisk avdeling blir man sliten og lei av å hele tiden måtte ta hensyn til andre.  Og den minste lyd gnir seg langt inni sjela mi. Det er likesom ikke plass til meg og mine følelser.

Ene politisaken (overgrepssak) ble henlagt av politiet, på grunn av mangel på bevis. Det synes jeg er urettferdig. Hvorfor skal ikke personen få straff for det vonde h*n har gjort andre?

Jeg har problemer og angst med å komme meg ut av bygget. Jeg er redd trær. Men håper Abilify’en tar det også etterhvert. Det er også vanskelig å dusje. Og jeg er urolig gjennom dagen, men etter økning av vival har det bedret seg betydelig. Jeg har også slitt med krampeanfall, og falt med en nykokt kopp kakao som ble het over meg i det jeg falt. Personalet fikk hindret alvorlig skade da de handlet raskt og påførte forskjellige brannlindrende midler.

Elles er jeg bare sliten, og prøver mitt beste når det gjelder alt.

Det er jo heller ikke gøy dette med Covid – 19. Vi blir vell alle satt på prøve der. Håper likevel at det går bra med dere.

Back on track!

Det blir snart en spørsmålsrunde.

-M.M.M

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top