Operasjon av øyet

Hei !

For noen dager siden var jeg på Nevrosenteret ved St.olavs i Trondhiem. Jeg ble henvist dit lang tid tilbake, på grunn av funnet på Venstre øye, altså keratokonus.

Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde ikke store forventinger til St.Olavs. Men, de leverte og imponerte både meg og mor.

Først var jeg inne hos en sykepleier som tok en måling av øynene mine. Så kom jeg inn til en veldig flink optiker som forklarte hva målingene viste. Jeg fikk noen sjokkerende beskjeder, som at de ser spor til at jeg har sykdommen på høyre øye også. Og at jeg har en uvanlig keratokonus, eller noe annet som foreligger. Optikeren tok målinger av synet mitt, og det lover ikke bra for venstre øye.

Etter det fikk jeg komme inn til en øyelege/spesialist som også gjorde noen tester. Han så mye arrvev på øynene mine, noe som kan forklare smertene mine. Legen bestemte at jeg skal opereres under narkose(narkose, grunnet touretten min). Dette gjør at jeg må vente litt lengre på operasjon. ( Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! )

En slik operasjon hvor de skal slipe/polere venstre øye, kan gi komplikasjoner og mulig ødelegge synet mitt mer. Jeg ser DOG uansett så dårlig at det vil ikke ha noe betydning om operasjonen kommer til å gjøre dette. Jeg vil ha store smerter i noen dager. Og får både smertestillende og mange dråper å forholde meg til. Heldigvis er jeg i gode hender på St.olavs! De var og er veldig flinke.

Om operasjonen mislykkes blir det siste og verste utvei. Som er en transplantasjon av hornhinnen. Noe de helst ikke vil gjøre med mindre de absolutt må. En slik operasjon er et stort inngrep med stor risiko og  med mye oppfølging og dråper. Det kan også ta opp til 2 år å bli bra igjen. Men heller 2 år med helvete ,enn helvete livet ut.

Vil uansett ikke få synet mitt tilbake. Målet er å få øynene mindre lyssky og sensitive slik at jeg kan leve livet mitt slik jeg selv ønsker.

-M.M.M

 

Okulogyr Krise

Ja, som overskriften sier.  Okulogyr krise.

Noe legen min tror er grunnen til anfallene hvor øynene mine vrir seg oppover i flere timer. Okulogyr krise kommer av medisiner. Det er en veldig sjelden bivirkning. Kanskje ikke så rart jeg har fått det med alle disse medisinene jeg må ta om dagen.

Jeg tar per dags dato over 25 piller hver dag.

Jeg har også andre plager som nok også er bivirkninger. Okulogyr krise kan gi bivirkninger som blindhet, smerter o.l. Dette er noe jeg sliter med. Ja, jeg har keratokonus ( En øyesykdom ) som jeg skal opereres for. Men jeg har også uforklarlige smerter, rykninger i ansiktet , press på øynene oooog mer,  listen er lang.

Er det som vi tror, vil plagene etterhvert forsvinne. Det er usikkert hvilken av medisinene som gir disse bivirkningene. Det står vell mellom Seroquel ( Quentiapine ) og/eller Zeldox. Jeg står også på benzodiazepiner, og det er fra min side ønskelig å seponere alle medisinene. Og heller kanskje stå på Stemningsstabiliserende, eller antidepressiva som kan hjelpe mot OCD, og som kan hjelpe mot ticksene mine i samme slengen. Vi må finne ut hva som er løsningen for meg. Jeg kan ikke gå på xx forskjellige medisiner. Jeg kan ikke være overmedisinert og jeg nekter å være “lovlig pillenarkoman” (som forresten var overskriften på mitt første blogginnlegg).

Har hvert fall funnet ut at jeg ikke tåler antipsykotika så godt! Da jeg har hatt øyevridningen tidligere, i 2017-2018 hvor ingen hjalp. Årsaken til anfallene var da 50 mg Zyprexa og noen mg Risperdal. ALDRI MER.

Jeg håper at tvangsinnlagte i Norge ikke blir stappet full av medisiner for at helsevesenet skal ha mindre å gjøre, noe som var tilfellet hos meg. Jeg ante ikke hva jeg puttet i meg ( mot min vilje ). De sa bare at ” disse skal hjelpe deg ” Dum som jeg var så trodde jeg på dem. Og den dag i dag har jeg et liv som er et helvete å leve- nettopp på grunn av disse fordømte pillene som skulle “hjelpe”.

Men det var enten å ta dem oralt, eller å bli holdt nede å få en svær sprøyte i ræva.

Hva hadde du valgt?

Men en ting skal sies. Jeg gir ikke opp. OG uansett hvor dumt det er, så kommer jeg til å starte en veldig sakte nedtrapping på eventuelt medisinene mine. Da først Seroquel. Har bestilt meg legetime for å få planlagt en nedtrapping/seponering. Jeg ønsker at dette skal gjøres hjemme. Og ikke bak lås og slå. Jeg har fått nok av sykehuslivet, Og det tror jeg nok fastlegen min vil forstå.

OG blir jeg veldig dårlig, har jeg legevakt og akutt psyk som kan hjelpe meg i krise.

Jeg var jo innlagt i 2 år for å slutte med medisinene jeg sto på da jeg ble innlagt der ( som var på Hurdalsjøen Recoverysenter ) Men de klarte ikke hjelpe meg ut av det. Og jeg endte med å bli utskrevet med mer medisiner enn jeg sto på i utgangspunktet. Hurdalsjøen Recoverysenter styres av det private. Og det jeg har opplevd av det private de siste årene- både øyeleger og leger. Har gjort at jeg har gått fra å ha bedre tro på det private til  å tenke at det ikke stemmer. Og at det offentlige har mye mer trygge rammer og at de har mer lyst til å hjelpe. Sorry not sorry…

Jeg får veldig god hjelp her hjemme. OG det blir bra når jeg kommer i gang med psykolog og det hele.

Ting faller sakte men sikkert på plass.

-M.M.M

 

 

 

 

 

 

TVANGSINNLAGT

Hei kjære lesere.

Nå som jeg skriver dette innlegget er det natt. Jeg har blogget lite i det siste, og vært fraværende både her og på andre sosiale medier. Det er nemlig en del som har skjedd i livet mitt siden sist.

For det første ble jeg tvangsinnlagt på psykiatrisk akuttpost, fordi legevakten ikke regnet meg som samtykkekompetent på grunn av at jeg hørte stemmer. Oppholdet på psykiatrisk var kort, da jeg skrev meg ut så fort vedtaket på tvangen ble endret til frivillig. Ellers ble jeg positivt overraska over hvor flinke de som jobbet der var. Første plassen som ikke dopa meg ned ved første sjanse, og  som heller ikke brukte belter eller belteseng! Men  skal være ærlig på at det var en liten nedtur, da jeg etter å ha kommet hjem har sagt til meg selv at jeg aldri skal innlegges på psykiatrisk igjen. Men må man så må man… Håper jeg slipper igjen.

 

Situasjonen med øynene er den samme, men har heldigvis fått en tidligere time på sykehuset i Trondheim.

Bor fortsatt hos mamma men  leter etter en ny leilighet å flytte i, da jeg har oppsagt leiligheten jeg allerede har. slik som øyet mitt er nå, og handikappet det gir så må jeg bo hos mamma. Det er faktisk så ille.

Ellers har vi vært på ferie i Namsskogan. Med fint vær og fine dyr i parken. Når vi først snakker om øynene mine, så trodde jeg ikke at jeg skulle klare ferien, men det gikk overraskende fint!  Solbriller og lapp for øyet er tingen.

Er spent på hva øyelegen i Trondheim kommer til å si. Selv om en øyelege allerede har sagt at jeg må ha en hornhinnetransplantasjon. Gruer meg.

BEKLAGER fraværet mitt. Heretter kommer det blogginnlegg 1 gang i uken, og jeg kommer til å starte opp med GiweAways og konkurranser. Dere er også velkomne til å følge meg på TikTok ( Milenamageroy ) og instagram. Hvor jeg også kommer til å bli mer aktiv.

Her har dere en liten bildeserie: Enjoy.

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top