Angst eller en tornado?

Plutselig, og ut av det blå kommer det.

Synet blir verre, pusten kortere, følelsene sterkere.

Det er snakk om panikkangst.

Etter mange måneder i strekk som innlagt – og skjermet fra det normale livet er det dessverre normalt at slike panikkanfall oppstår. Nettopp fordi det blir så mange nye og uvante inntrykk. De rutinene man hadde som innlagt blir i løpet av sekunder endret på. Tenk om ditt liv ble snudd opp ned på et sekund. Det blir mye å takle.

Heldigvis er det også sånn at angstanfall går over etter en viss tid, og at eksponering er nøkkelen til at det blir mindre tilfeller av angstanfall.

For å redusere lengden og kraftigheten av angstanfall må man lære seg selv å kjenne. For meg funker det med kulde, gjerne kaldt vann i ansiktet ( som nevnt i et tidligere innlegg ) , nærhet fra noen jeg er trygg på, og det å snakke med noen under anfallet, slik at fokuset blir flyttet. Det hjelper dog ikke å gjøre noe fysisk, som å gå tur eller spille på mobilen da konsentrasjonen og panikken er så altslukende at den hemmer konsentrasjonen min. Det som funker for meg er ro og trygghet.

 

Jeg er fast bestemt på at jeg skal jobbe med angsten min og alt jeg har angst for, det er nemlig ikke en ting jeg har angst for, men kanskje tusen ting. Gå på butikken, angst for å få angst, snakke med nye folk, møte nye folk, trene på treningssenter, bestille selv på restaurant, møte venner and so on. Jeg driver faktisk allerede med angst eksponering da jeg går på butikken og trener på treningsstudio. Etter noen ganger til på trenings studioet tror jeg nok at jeg vil bli en hel del tryggere der, og da blir det bedre trenigsfokus! Hepp Hepp!

!Rydding og vasking kan også hjelpe på angsten min!

Jeg vet at det er veldig mange som sliter med en eller annen type angst,det gjør meg vondt å vite. Og jeg kan undre- hvorfor har det blitt sånn? Er det noe med samfunnet? alt presset vi blir utsatt for? Jeg vet ikke, det er kanskje individuelt. Sosial angst er jo den mest kjente typen angst, men hvorfor får man sosial angst? Jeg tror det har mye med sin egen selvfølelse og gjøre, det å bli redd for å bli dømt eller sett ned på fordi man tidligere kanskje har opplevd det.  Det er jeg jo redd for selv, og tror ikke det er noen som ønsker å bli dømt eller sett ned på. Eller?

Visst DU sliter med angst vil jeg du skal vite at:

1 – Det er Ikke din feil at du har angst

2 – Det er 100% mulig å bli bedre eller helt fri fra angsten

3 – Du er sterk som står i det

4 – Det finnes hjelp, og mange typer hjelp

Når jeg tenker på eksponering for angst, for eksempel sosial angst- tenker jeg ikke at man skal hoppe i midten av en folkemengde på en svær konsert ved første eksponering.  Men å sakte men sikkert eksponere seg. Det vil kanskje kreve flere forsøk. Man kan begynne med å gå en tur rundt eller inn i et kjøpesenter tidlig på morgenen når det er lite folk. Så kan man videre gjøre eksponeringen og dens utfordring hardere etter hvor trygg man har blitt og etter hvor angsten ligger i forhold til tidligere. Det er liksom ikke bare å knipse med fingrene, og selv jeg som er fast bestemt på at dette er noe jeg skal greie- så skal du vite at det er tider hvor jeg tror jeg ikke vil klare det og hvor jeg vil gi opp. Men uansett så kommer jeg meg videre på et vis, fordi innsiden er så klar og bestemt at når topplokket ikke helt henger med så vinner innsiden og sannheten over angsten likevel.

TIPS- skriv ned målene dine.

Aldri gi opp,

finn noe som er verdt å kjempe for. Noe du brenner for. En hobby? sport? familie? Et dyr? Kunst? Musikk? Det spiller ingen rolle hva det er, så lenge det holder motet ditt oppe.

Klem fra

M.M.M

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg