09.01.2019

Spørsmålsrunde Januar 2019 

Det er en god stund siden jeg har hatt spørsmålsrunde, så tenkte det var på tide i og med at det har skjedd mye nytt siden sist.

Vet du ikke hvordan du skal få stilt spørsmålene? Jeg pleier å legge ved en link på Instagram profilen min ( milenamageroy )  hvor den som ønsker anonymt kan stille meg spørsmål via en app/side. 

Jeg svarer som regel på 10 spørsmål. 

SPØRSMÅL 1 : 

“Hvordan oppfører de rundt deg seg som ikke kjenner deg så godt og som kanskje ikke likte deg på skolen? “

Av de som mobbet meg på skolen er det en person som har sendt meg en melding hvor h*n ba om unnskylding. Resten har jeg ikke hørt fra og jeg kommer nok heller ikke til å høre fra dem. Det er uansett ikke det viktigste for meg, det som er viktig er at jeg får fram budskapet mitt på best mulig måte. Likevel håper jeg at de som har vært stygge mot meg eller noen andre får seg en vekker. 

Spørsmål 2 : 

“Hvordan er det å leve med ts ( Tourettes Syndrome ) ? “

Det er tungt og slitsomt, det er gjerne når man er sliten, er nervøs og lignende man får de verste ticsene, som igjen gjør meg mer sliten. På den positive siden har jeg tenkt litt… Jeg begynner å bli så vant til å bli ledd av at det kanskje blir en av mine nye styrker? Altså å gi litt mer faen. Og prøve å le litt av det selv. Jeg føler enda en slags skamfølelse blandet med at jeg er flau over meg selv, spesifikt i gruppetimene  hvor jeg føler jeg forstyrrer andre eller gjør dem opprørt ved at jeg får tics. 

Det verste med TS er vell ikke det faktumet at det er en kronisk nevrologisk sykdom, men stigmatiseringen blant samfunnet. 

Spørsmål 3 : 

“Hvordan ser en god treningsøkt ut for deg?”

Hmm! En god treningsøkt for meg er en økt hvor fokuset mitt er helt tilstede i treningsøkten som igjen fører til bedre prestasjon. Jeg tar meg alltid helt ut når jeg trener og gråter nærmest av smerte. Når jeg kjenner det river i musklene og når hendene rister av at de ikke klarer å løfte mer – vet jeg at jeg oppnår det jeg vil – framgang.

OBS! Musikk er for meg et must når jeg trener.

Spørsmål 4 : 

“Får du mye oppmerksomhet etter du begynte å blogge og legge ut på sosiale medier?”

Hva som er mye og ikke er jeg usikker på , noen innlegg får mindre eller mer respons enn andre. Det svinger slik som det gjør ellers i livet. Visst “oppmerksomhet” er likes, kommentarer og delinger så vil jeg nok si at ja, jeg får en del oppmerksomhet. Mest positivt heldigvis, men har møtt og møter på de som ikke eier respekt eller høflighet og som ikke leser meningen med bloggen(e) mine og da beskylder meg for at jeg tror jeg blant annet er verdensmester (  verdensmester på en dårlig måte ). 

Spørsmål 5 : 

“Hvordan er det i nærmiljøet ditt? “

Per dags dato har jeg bodd og bor fortsatt på et psykiatrisk behandlingssenter. Så det blir ikke så mye kontakt med familie da de bor mange timer unna og er selv ganske opptatte med sitt. En vennekrets kan jeg vell heller ikke si jeg har, på sosiale medier- ja. Utenom – nei. 

 

Kommentar : 

” Må bare si at du er inspirerende å høre på! Og jeg liker veldig godt at du er så åpen. Synes det er bra at mennesker med Tourettes Syndrome står fram og viser andre mennesker hvordan det egentlig er. Tror mange ungdommer fikk opp øynene når Leo var med  i Paradise Hotel, det er ingen skam med tics. <3 

Det tror jeg også! at mange fikk opp øynene når Leo fra Paradise Hotel var med og hadde sine tics. Jeg synes det var flott at han ikke ble ekskludert på grunn av det. Han var desidert min favoritt inne på hotellet. Og tusen takk for veldig fin kommentar. Det setter jeg utrolig stor pris på. 

 

Spørsmål 6 : 

“Hvordan ser du på framtiden? Innen alt fra karriere til kjærlighet? “

Jeg ser på framtiden som en utfordring med mange muligheter. Jeg har lyst til å ha en karriere innen det å være en god PT ( Personlig Trener ) og kunne leve av det, og jeg håper jeg etterhvert vil nå fram mer med bloggen, det er en stor drøm for meg å kunne greie å holde foredrag og hjelpe/informere andre med mine erfaringer. Jeg har ikke planer om å være uføretrygda hele livet, men må ta det gradvis. 

Kjærligheten kommer når den kommer, men håper selvfølgelig at jeg treffer på en snill, omsorgsfull kar med litt eller mye av de samme interessene som jeg har. 

Spørsmål 7 : 

“Favoritt bok?”

“Jenteloven” av Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa

Og ” Stalker ” av Kepler. 

 

Spørsmål 8 :

“Favoritt serie?”

” You’ve been tagged ” Sykt spennende. 

Spørsmål 9 : 

“Favoritt film? “

Vanskelig å velge. Men ” De urørlige ” har jeg sett opp til flere ganger så vil si den er på favoritt lista! 

Spørsmål 10 : 

“Kan du fortelle om føste gangen du ble innlagt på psykiatrisk? hvordan og hvorfor? “

Første gangen jeg ble innlagt på psykiatrisk var jeg ung, 12 år. Jeg ble innlagt etter selvmordsforsøk. Det var ikke noe hyggelig å bli innlagt og det var vondt å måtte si hade til mor og familie mens man er et barn- skjør og redd og uten noen form for trygghet. Mamma prøvde å trygge meg mest mulig med å blant annet kjøpe burger king mat til meg da jeg var redd for å spise ute i miljøet. 

Spørsmål 11 : 

 Hvor høy er du? 

168 cm ! 🙂 

Takk for denne gangen! 

– M.M.M 

 

 

 

23.10.2018

SPØRSMÅLSRUNDE 

 

1) HVILKEN DIAGNOSER HAR DU AKKURAT NÅ? 

Jeg har dessverre en del diagnoser. På papiret har jeg

– Kompleks PTSD

– Dissosiativ Lidelse

– Unnvikende personlighetsforstyrrelse

– Atypisk Anoreksi

– Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Type Borderline personlighetsforstyrrelse

Så kommer også OCD til å settes etterhvert som den er utredet skikkelig, men har fått bekreftet at jeg har det- og mine nærmeste vet det godt..,. 

2) HVILKEN DIAGNOSER PÅVIRKER DEG MEST I HVERDAGEN?

Det er et veldig vanskelig spørsmål, mitt sykdomsbilde er veldig komplekst så alt henger på en måte sammen. Men om jeg skal prøve å spesifisere noe så påvirker vell PTSD’en, dissosiasjonen, OCD’en og Anoreksien meg mest. 

3) NÅR DU KJENNER DEG DÅRLIG, HVA MOTIVERER DEG TIL Å KOMME DEG GJENNOM DAGEN? 

Min mor og mine to småsøsken  er mine største grunner til å stå opp å kjempe. Men, det hjelper også å tenke at jeg vil oppnå noe her i livet, jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil ikke at noen- ikke en gang min verste fiende skal måtte gå gjennom det jeg har gjort og gjør. Så det som holder meg i gang er disiplin med tanke på å bli friskere og bedre fungerende for mor og søsken, og for at jeg skal kunne gjøre en forskjell for andre i vanskelige situasjoner. Uansett hva. 

4) FØLER DU AT FOLK HAR SVIKTET DEG OPP GJENNOM KAMPEN DIN? PÅ HVILKEN MÅTE?

Ja, så absolutt. Psykiatrien har vell sviktet meg på det groveste, da kan jeg vell nevne en av dem som har sviktet som er Ålesund psykiatrisk sengeost. At jeg der f.eks sovnet i beltesenga de stadig la meg i, at de sa jeg latet som, at jeg måtte gi meg med å ville være syk osv. Det er mye vondt som har skjedd når jeg har vært innestengt når jeg har trengt hjelp. Man er hjelpesløs på slike steder, og plassen har ansvaret for deg. Man er sårbar, og når da mennesker som har makt over deg er der,  som i tillegg ikke ønsker å hjelpe…da blir det ingen god match. 

5) HVORDAN GÅR DET PÅ DET NYE BEHANDLINSSTEDET? 

Nå har jeg så vidt vært her i 1 døgn. Det er krevende men annerledes og mye bedre enn de plassene som er styrt av regler fra staten. Personalet her er støttende, forståelsesfulle og de er de første som ser og forstår min dissosiasjon. 

6) HVORDAN FANT DU DET BEHANDLINGSSTEDET DU ER PÅ NÅ? 

Det må du nesten spørre min mor om, heheh.. Jeg aner ikke. Dette er det mamma som har fiksa! ( Takk <3 ) 

7) TRIVES DU?

Altså, kanskje litt tidlig å si. Det er mye å sette seg inn i men tror det kan bli bra. Er for eksempel ikke tilgang på WIFI mellom de og de tidene noe som vanskelig for meg med tanke på at jeg er blogger, amatør journalist osv. Men, skal få det til uansett! Jeg har jo lovet oppdateringer. 

8) HVA ER DET BESTE ØYEBLIKKET DU HAR HATT I DAG? 

Samtale med psykiater som er min hoved behandler, han var veldig snill og lett å prate med! 

9) HVEM ER FAVORITTEN DIN I AUSTEVOLL? 

Oi! Jeg har flere favoritter i Austevoll, haha! 

10) SETTER DU PRIS PÅ FØLGERNE/LESERNE DINE?

JA! Uten dem er min stemme mot å endre helsenorge til det bedre ingenting. Da kan jeg likeså snakke med en vegg. Så jeg er mer enn takknemlig for alle som engasjerer seg i mitt arbeid. 

Tusen takk, dere er gull.

 

– M.M.M

 

21.09.2018

Spørsmålsrunde!

 

Jeg må si dere var litt beskjedne! Men det var flest hyggelige og omsorgsfulle spørsmål. Det første spørsmålet gikk igjen, så ble ikke 10 spørsmål å svare på. Kanskje neste gang! 

1) Hvordan har du det? 

– Det er vanskelig for meg å beskrive, helt ærlig så går det ikke så bra som det virker på sosiale medier. Jeg prøver å være så positiv jeg bare kan, når jeg kan. Men hverdagen består av mange utfordringer og jeg er ikke frisk nok til å gjøre ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg hadde dessverre for noen dager siden en glipp i selvskadingen, jeg brukte fornuften og dro til legevakten for å få det sydd, bare for  å vri det om til noe litt mer positivt! Det er vanskelig for meg å dra til legevakten etter selvskading. Så, det var en seier. Takk til dere som spurte om akkurat dette, det betyr at dere bryr dere! 

2 ) Hva synes du om helsenorge? 

Jeg synes det er alt for mye som burde forbedres i helsenorge. Vi kan jo bare tenke på hvor dårlig tid hjemmesykepleierene har til brukerne sine, hvor lite omsorg som blir vist på psykiatriske avdelinger, hvor vanskelig det er å få rett og god hjelp til rett tid, og for å ikke snakke om at alt stopper opp i høytidene. Sykdommer tar jo ikke ferie… Så hva med at alle ikke tar ferie samtidig, helsenorge?

3 ) Er du glad i meg? 

Jeg setter pris på alle mine følgere og lesere på alle mine sosiale medier.

– M.M.M