EMDR – den vanskelige hjelpen

Jeg sitter i en stol med behandleren min ved siden av meg. Jeg får et headsett og to brikker å holde i. Headsettet gir svake prikkelyder i det ene øret, så i det andre. Brikkene jeg holder i lyser hver for seg og vibrerer. De skal stimulere meg til å klare meg bedre, holde fokus, ikke falle bort, tenke mer rasjonelt.

Behandler ber meg tenke på spesielle ting i hendelsen jeg har fortalt om, og han ber meg ta et godt åndedrag mellom hvert stopp.

Neste gang er det en ny hendelse som skal gåes gjennom, og jeg vet akkurat hvilken hendelse jeg trenger å gå gjennom nå.

 

Jeg har vært borti mange traumebehandlinger tidligere, og ingen av dem har vært til så stor hjelp. Det jeg merker med EMDR behandlingen er at den går så mye dypere enn de andre traumebehandlingene jeg har vært gjennom. I timene med EMDR sitter jeg og svetter og skjelver av vonde følelser. Jeg må til og med av og til spørre meg selv om jeg klarer dette her, men selvfølgelig må jeg det.

Jeg er veldig glad for at jeg har den behandleren jeg har, han er en god mann som allerede har vært til stor hjelp for meg. Han har lært meg mye. Og jeg vet jeg kan stole på han. Noe som er en god ting å føle på  hos en behandler!

 

Til nå er det dette jeg kan skrive om EMDR. Men kan selvfølgelig skrive et innlegg til når jeg har kommet mer inn i det.

Jeg håper jeg klarer hele prosessen, men av og til blir jeg usikker når jeg føler på hvor vanskelig det er når jeg står i det.

 

 

 

  • M.M.M

 

 

Har du tankekjør?

Jeg vet selv alt for godt hva tankekjør er, og hva det gjør med en person.
Tankekjør er når du ikke klarer å slutte å tenke eller styre tankene dine. Tankene går som oftest raskt og er vanskelig å få tak i.
Det kan også være tanker om en spesifikke ting, en tvangstanke for eksempel. Har jeg skrudd av ovnen? Er en typisk tvangstanke.
Tankekjør kan ødelegge for både nattesøvn og konsentrasjonen din.
Her har du noen tips jeg har erfart hjelper:

1) Skriv dagbok om tankekjøret, prøv å få tankene ned på papiret.

2) Skriv, chat eller ring anonymt til https://www.kirkens-sos.no/

3) Gå eller jogg deg en tur, med oppmuntrende musikk på ørene

4) Ta deg en dusj eller et bad hvor du pleier deg selv litt ekstra. Hårkur og musikk er til å anbefale!

5) Shopp deg noe lite på nettet eller på et kjøpesenter

6) Gjør litt husarbeid, gjør det koselig.

7) Vær sammen med et dyr

8) Snakk med noen du er trygg på

9) Se på noe du synes er interessant, en film, en dokumentar, noe på youtube

10) Bak! eller lag en middagsrett du ikke har prøvd før.

11) Aller siste utvei er medisinering, Men dette er kun ved alvorlige og sammensatt problematikk

Håper tipsene var til hjelp! Gjerne kommenter om du har prøvd ut noen!

Ufrivillig avhengig

Før jeg prøvde å slutte med medisinene psykiatrien har fått meg så avhengig av, så trodde jeg at det skulle gå helt fint å trappe ned på disse medisinene, da spesielt beroligende som er under kategorien Benzodiazepiner.

 

Jeg tok helt, helt feil. Jeg har aldri kjent meg så jævlig som den gangen jeg prøvde å trappe ned på Benzo, da i første omgang Vival. Det gikk 2 dager så ble jeg satt på den dosen jeg før nedtrappingen sto på. Det er ikke nok med at man føler uro ved nedtrapping, man blir fysisk dårlig også, jeg ble hvert fall det. Ikke nok med det så er Benzodiazepiner, medisiner som ikke lar seg påvirke av andre medisiner som er laget for å dempe abstinens symptomer.

En heroin eller alkoholavhengig kan få LAR, noe jeg så inderlig skulle ønske funket på Benzodiazepiner også- men nei.

Så igjen, vil jeg be dere være obs på hvilken medisiner dere får enten om du er innlagt, er hos legen din, eller på en samtale med psykolog/psykiater. For etter min erfaring blir man satt på disse medisinene når man er innlagt og når man er i sin verste fase, egentlig skal man ha seponert slike medisiner innen få uker, gjerne før en utskrivelse.

Det ble ikke jeg, og jeg fikk ingen informasjon om at medisinene jeg hadde fått som under 18 åring og som 18 åring ( da det tok helt av ) var så avhengighetsskapende at jeg ikke kommer til å klare meg uten dem, det fikk jeg ikke informasjon om før det var for sent, og jeg var og er svært avhengig.

Den dag i dag tar jeg ca 28 tabletter daglig.(ikke alle en benzo, men en stor del)

Det er noe jeg vil ha endret, jeg vet bare at jeg må ha trygge rammer rundt meg når jeg skal prøve å nedtrappe igjen, og at jeg må være fast bestemt og viljesterk,

Så kan jeg vise fingeren til de legene som ikke ofret livet mitt en tanke når det kommer til avhengighet i en så ung alder, fingeren kommer den dagen jeg ikke lenger er avhengig. Selv om man kan ha abstinenser i år etter seponering. Faen sier jeg, faen!

Vival

Sobril

Seroquel

Truxal

Vallergan

.

Jeg husker at mitt første innlegg på bloggen var om nettopp dette. Innlegget het noe som “lovlig pillenarkoman”

Og det er jo på sett og vis, OG grovt sagt det jeg er. For jeg klarer meg ikke uten pillene mine. Eneste forskjellen er at jeg får pillene utskrevet på blå resept mens noen andre får tak i dem på gata. Unnskyld, men det er fakta. Og det er i så alt for mange tilfeller- fakta.

Benzodiazepiner er også medisiner som gir plutselige panikkanfall, uro og impulsivitet, noe de egentlig skal hjelpe for. Men etter langvarig bruk får de motsatt virkning.

Og nå har ikke nåværende behandler noe som helst skyld i de medisinene h*n skriver ut til meg, h*n er IKKE den som har fått meg avhengig, h*n er den eneste som har prøvd å seponere medisinene mine. Og vi skal prøve igjen.

Til deg, takk.

 

Vær forsiktig der ute, jeg tenker på dere

-M.M.M

 

Angst eller en tornado?

Plutselig, og ut av det blå kommer det.

Synet blir verre, pusten kortere, følelsene sterkere.

Det er snakk om panikkangst.

Etter mange måneder i strekk som innlagt – og skjermet fra det normale livet er det dessverre normalt at slike panikkanfall oppstår. Nettopp fordi det blir så mange nye og uvante inntrykk. De rutinene man hadde som innlagt blir i løpet av sekunder endret på. Tenk om ditt liv ble snudd opp ned på et sekund. Det blir mye å takle.

Heldigvis er det også sånn at angstanfall går over etter en viss tid, og at eksponering er nøkkelen til at det blir mindre tilfeller av angstanfall.

For å redusere lengden og kraftigheten av angstanfall må man lære seg selv å kjenne. For meg funker det med kulde, gjerne kaldt vann i ansiktet ( som nevnt i et tidligere innlegg ) , nærhet fra noen jeg er trygg på, og det å snakke med noen under anfallet, slik at fokuset blir flyttet. Det hjelper dog ikke å gjøre noe fysisk, som å gå tur eller spille på mobilen da konsentrasjonen og panikken er så altslukende at den hemmer konsentrasjonen min. Det som funker for meg er ro og trygghet.

 

Jeg er fast bestemt på at jeg skal jobbe med angsten min og alt jeg har angst for, det er nemlig ikke en ting jeg har angst for, men kanskje tusen ting. Gå på butikken, angst for å få angst, snakke med nye folk, møte nye folk, trene på treningssenter, bestille selv på restaurant, møte venner and so on. Jeg driver faktisk allerede med angst eksponering da jeg går på butikken og trener på treningsstudio. Etter noen ganger til på trenings studioet tror jeg nok at jeg vil bli en hel del tryggere der, og da blir det bedre trenigsfokus! Hepp Hepp!

!Rydding og vasking kan også hjelpe på angsten min!

Jeg vet at det er veldig mange som sliter med en eller annen type angst,det gjør meg vondt å vite. Og jeg kan undre- hvorfor har det blitt sånn? Er det noe med samfunnet? alt presset vi blir utsatt for? Jeg vet ikke, det er kanskje individuelt. Sosial angst er jo den mest kjente typen angst, men hvorfor får man sosial angst? Jeg tror det har mye med sin egen selvfølelse og gjøre, det å bli redd for å bli dømt eller sett ned på fordi man tidligere kanskje har opplevd det.  Det er jeg jo redd for selv, og tror ikke det er noen som ønsker å bli dømt eller sett ned på. Eller?

Visst DU sliter med angst vil jeg du skal vite at:

1 – Det er Ikke din feil at du har angst

2 – Det er 100% mulig å bli bedre eller helt fri fra angsten

3 – Du er sterk som står i det

4 – Det finnes hjelp, og mange typer hjelp

Når jeg tenker på eksponering for angst, for eksempel sosial angst- tenker jeg ikke at man skal hoppe i midten av en folkemengde på en svær konsert ved første eksponering.  Men å sakte men sikkert eksponere seg. Det vil kanskje kreve flere forsøk. Man kan begynne med å gå en tur rundt eller inn i et kjøpesenter tidlig på morgenen når det er lite folk. Så kan man videre gjøre eksponeringen og dens utfordring hardere etter hvor trygg man har blitt og etter hvor angsten ligger i forhold til tidligere. Det er liksom ikke bare å knipse med fingrene, og selv jeg som er fast bestemt på at dette er noe jeg skal greie- så skal du vite at det er tider hvor jeg tror jeg ikke vil klare det og hvor jeg vil gi opp. Men uansett så kommer jeg meg videre på et vis, fordi innsiden er så klar og bestemt at når topplokket ikke helt henger med så vinner innsiden og sannheten over angsten likevel.

TIPS- skriv ned målene dine.

Aldri gi opp,

finn noe som er verdt å kjempe for. Noe du brenner for. En hobby? sport? familie? Et dyr? Kunst? Musikk? Det spiller ingen rolle hva det er, så lenge det holder motet ditt oppe.

Klem fra

M.M.M

De jævla diettene

Ja, de jævla fordømte diettene.

Diettene som skytes mot oss som et maskingevær.

De finnes i blader, på tv’e reklamer, på Instagram, på Facebook, Blogger, reality programmer og lignende.

Hvorfor presses vi alltid til å slanke oss?

Jeg blir faktisk sint, da jeg vet hvor langt det kan gå, som tidligere anorektiker.

Og hvorfor handler ingen av disse diettene som skytes mot oss om å forbedre helsen ved å få mer muskelmasse, og gå opp i vekt. Eller slanke seg ved å bygge muskler. Muskler veier mer enn fett så man burde ikke stole på vekten om man går den veien.

Råder egentlig alle til å hive badevekta rett i søpla,

 

eller så kan du godt knuse den før du hiver den bort.

Man må huske at vekten varierer seg hele tiden. En dag kan du veie xx antall kilo, mens neste dag er 2-3 kg borte, eller lagt på. Det har med at kroppen holder på veske. Og det varierer også etter syklus.

Om man trenger å veies enten på grunn av overvekt eller undervekt, gjøres det hos fastlegen. Ellers er det egentlig ikke nødvendig. Det går i hodet på så alt for mange.

Samme med BMI, det hender stadig at normalvektige sjekker BMI/KMI’en sin på google. De fleste får til svar at de er på grensen til å være overvektig  eller at det er overvektige. Og følgende resultat er at de begynner å slanke seg, uten at det er nødvendig.

Bilder av kropp hvor man poserer, har lagt på filter og kanskje til og med redigert er over hele internettet. Hva gjør det med barna som surfer på nettet og ser dette. Jo, de får et forvrengt syn av kropp og mat fra tidlig av. De læres til at de skal være smal i midjen, ha sprettrumpe og bare spise kyllingsalat. Som oftest.

Mange barn og unge prøver også å etterligne disse redigerte figurene, men de kommer aldri i mål- da det er urealistisk. De blir frustrerte og kan begynne med større steg mot å få “drømmekroppen”. Som også til slutt kan utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse.

JEG SIER : SPIS HVA F*** DU VIL. SPIS VARIERT- INGENTING ER BEDRE ENN ET VARIERT KOSTHOLD!

Liker du å lage mat er det et stort pluss, Kos deg, prøv ut nye retter, lag mat fra bunnen av og du får alle byggestenene du trenger.

Jeg trener mye, og spiser normalt og variert. Om jeg vil ha pizza, spiser jeg pizza, om jeg vil ha en salat lager jeg meg en salat.

Vil jeg drikke sjokomelk så gjør jeg det, vil jeg ha vann drikker jeg det og om jeg får lyst på brus så velger jeg det. Det gjør ingenting. Det som er usunt er om du spiser mat fra burgerking til hvert måltid, om du trykker i deg en pose med potetgull eller to om dagen, om du drikker 4 liter brus og i tillegg ikke beveger på deg.

 

Ja, jeg skal være ærlig på at jeg tenker over hva jeg spiser, men jeg lar meg ikke styre. Jeg velger mat som er opp i mot målet mitt om å være en fitnessutøver. NEI! jeg går ikke på diett. Men spiser mye egg og elsker alt som inneholder karbohydrater. Jeg spiser variert og elsker både pizza og kyllingkebab like mye som jeg elsker eggerøre og havregryn.

 

Prøv å legg vekk bekymringer rundt mat og kropp, du er fin som du er!

-M.M.M

 

Sanglistene du bør prøve!

Til styrkeøkten: 

Beast – Rob Bailey

EVERYTHING YOU GOT – Melissa Molinaro

Taki Taki – DJ snake

Till i collapse – Eminem

Talking Body – Tove Lo

Til cardio økten:

Mi Cama ( REmix ) – Karol G

Alive ( with offset & 2 Chainz) – Lil Jon

CoCo – Black Caviar

Substance – Anfa Rose

25 – Nasty C

Musikk som gjør deg glad:

Happy – Pharrell Williams

Gasolina – Daddy Yankee

Mi Gente – J Balvin

Wild Thoughts – Dj Khaled

You Don’t know me – Jax Jones

Musikken som gjør deg rolig:

colder – Lido Lido

Like that – Bea Miller

Dirty Laundry – Kelly Rowland

Stille vann – Siri Nilsen

Sea . Ina Wroldsen

-M.M.M

 

Osteopati

Jeg har nylig startet med Osteopati.

Og hadde min andre behandling i dag ( 19.02-2019 )

Før hver behandling har jeg fått beskjed om å drikke rikelig med vann, hvert fall en halv liter. Behandlingen går ut på å trykke, kjenne på og holde på punkter som kroppen skal respondere tilbake på, samt stryke på plasser hvor man har mest problemer i hverdagen- det gjør litt vondt. Men det betyr jo at behandlingen funker og at man trenger den. Osteopati er også en behandling som går mye på det at behandleren overfører energi ved å trykke, holde og presse på forskjellige punkter.

! Du kan jo prøve å holde håndflaten din 2-3 cm i fra en annens håndflate. Man kjenner da en slags varme. Eller nesten kile noen uten å røre borti personen men bare fikle med fingrene under armen han/hennes. Jeg vedder på at personen da ler fordi det føles ut som du kiler han/henne. !

Behandlingen skal være med på å hjelpe kroppen til å fikse eller helbrede seg selv, slik at den selv slapper mer av og slipper opp anspentheten.

Mye kontorarbeid og stillesitting kan føre til både nakke og ryggsmerter.

Jeg hadde aldri hørt om osteopati tidligere, men er nå glad for at jeg vet hva det er. Og jeg ser og føler virkningen.

Sliter du med stiv og vond nakke eller at leddene låser seg, anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan utføre osteopati. Kanskje det er det som skal til?

bildet ovenfor forklarer det meste. At det passer alle aldre og at den kan behandle det meste.  Stress, ryggsmerter, idrettsskader osv.

For meg får jeg behandling for stress, nakkesmerter, og fordi leddene på høyre fot til tider låser seg.

Har du prøvd osteopati? Funket det for deg? Hva er din erfaring?

Gjerne kommenter i kommentarfeltet!

Snakkes!

  • -M.M.M

 

 

 

Selvskading

Selvskading 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg angående dette. Så nå må jeg vri hodet mitt litt.

!  selvskader du og blir lett trigget, vennligst trykk ut av siden !

Selvskading kan sammenlignes med et monster, den kan være synlig, usynlig, smertefull,  skadelig, ikke skadelig,  stygg og den kan få deg til å hemmeligholde den.

Monsteret

Men en ting er sikkert, og det er at all type selvskading bør ta’s på alvor. Jeg husker mine første episoder med selvskading, jeg var vell ca 12 år. Min daværende psykolog tok meg ikke på alvor og sa følgende ” Man har slik du driver med og så har vi alvorlig selvskading” Og ut gikk jeg av timen mens jeg følte meg som dritt. Og “ikke alvorlig nok” ble til “alt for alvorlig”

Jeg vet at for eksempel risp er like alvorlig og et like stort rop om hjelp som et kutt som har behov for å sy’s. DET burde psykiatrien få proppa inn i hodet med en eneste gang.

 

sitat

Er du barn/ungdom som selvskader? fortell en voksen du stoler på om det!

Er du voksen og selvskader? snakk om det! Du har like stor rett til hjelp som et barn eller en ungdom.

Er du pårørende til en som selvskader? Vis omsorg, lytt.

Her er en hjelpeside jeg bruker mye, legger ved link:

https://www.kirkens-sos.no/

23.01.2019

Dyr kan være terapi

Jeg er veldig glad for at hunden Mette er her på huset så og si hele tiden. Det er lenge siden jeg har følt en slik ro og trygghet som det Mette gir meg i det jeg legger hodet på fanget hennes. Hun er så rolig og avslappa at det smitter over på meg.

I en hverdag med mye dissosiasjon og uro er det godt og nødvendig med slike avbrekk, få institusjoner sier ja til å ha dyr på huset. Hvorfor det? 

Om dyr ikke er terapi for deg, så er det det for meg – og jeg vet det er det for mange andre. 

Kanskje du til og med har dyr? gjerne kommenter hvilke! 

I mitt forrige innlegg skrev jeg om ensomhet. 

Ensomhet for meg reduseres med dyr, til og med bare det å sitte sammen med et dyr gjør at jeg føler meg mindre ensom. Jeg trenger ikke klappe og kose og få mye oppmerksomhet, men bare være i nuet, sammen med noen. 

( Theo <3 ) 

( Rico og Theo <3 ) 

Ha en fin dag videre folkens! 

– M.M.M

 

14.01.2019

Ensomhet – Alle trenger noen

Vi kan benekte det, og vi kan benekte det så mye vi vil. 

Jeg tror mange av oss, kanskje til og med du som leser nå, av og til sier strengt til deg selv at ” Jeg trenger ingen!” , ” Til helvete med alt og alle!” Du sier det kanskje inni deg, eller lavt mens du er frustrert og mens du aldri har følt deg mer alene, mens du aldri har følt deg mer ensom – mens du aldri har trengt noen så sårt. 

Jeg gjør det selv, det skal jeg innrømme, 

Man kan føle seg ensom i et rom med tusen folk… Ukjente, bekjente eller kjente, til og med i et rom med familie. 

Og man kan føle seg ensom alene. Ensomhet og alene er to forskjellige ting for meg. 

Alene – fysisk alene. 

Ensom – følelsesmessig alene. 

Av og til blir det så ille at jeg legger meg på gulvet med noe jeg har fått fra f.eks familie, det er som å få en klem, av en sekk… så ensomt. 

Det skal heller ikke så mye til:

En melding

Et ring

Et brev i posten

Et besøk 

Men man skal heller ikke feie under en kost at alenetid er viktig. Vet du om noen som er ensom, send en liten melding- spør hva h*n driver med. Det trenger ikke være noen dyp, lang samtale om hvor bra eller ræva livet går. 

Dagens filosofi 

– M.M.M