Ikke si dette!

Dere lurer sikkert fælt på hvilket innlegg dette er. Men, jeg fikk plutselig en ide om å skrive hvordan man burde snakke til en person som har det vanskelig, eller mer spesifikt- hvordan stille spørsmål for å få mest svar. Og mest ærlige svar.

IKKE SI

“Har du det bra?” Dette er et spørsmål som inviterer til at man sier “ja, duda?” og man svarer selv ” jo, har det bra jeg”. Kjenner du deg igjen?

Si heller:

” Hvordan har du det?” Det er et mer undrende spørsmål, hvor det er vanskeligere å svare enkelt “ja”. Man må komme med en setning. Som ” joda, sliter litt med familien, men ellers greit”  Eller noe i den duren.

IKKE SI 

“Men det er vell ikke slik at du er suicidal?” Dette er igjen et spørsmål som tvinger personen til å svare “nei”. I svært få tilfeller svarer personen “ja” på et slikt stilt spørsmål.

Si heller:

“Er du suicidal?” En person som er suicidal, trenger et direkte spørsmål. Hvor det er vanskelig å lyve. Derfor er det viktig å være litt bestemt men omsorgsfull, og som sagt, spørre direkte.

 

IKKE SI 

«Du har spist, sant?» 

Dette er igjen et spørsmål som inviterer personen til å lyve, å si «ja, spiste i sta»

si heller

«har du spist?»

det er et mye mer direkte spørsmål. Og vanskeligere å lyve på.

 

IKKE SI 

«du har vell ikke skadet deg i det siste?» 

igjen, invitasjon til lyving!

skjønner du greia? Det er hvordan man formulerer spørsmålene  som er viktig. For å få mest mulig riktig informasjon.

 


 

Dissosiative krampeanfall

Hei!

Det er mange som har etterspurt innlegg om dissosiasjon. Så da tenkte jeg å fortelle om mine  dissosiative krampeanfall og anfall generelt. Husk at alle som dissosierer, dissosierer forskjellig. Noen har mye kramper, noen faller bort, noen bytter personligheter. Jeg gjør alle sammen, og har noe som heter Dissosiativ identitetsforstyrrelse, samt blandet dissosiativ lidelse.

Når jeg får krampeanfall, kan jeg kjenne en vond klump i magen. Men det kan også komme ut av det blå. Jeg kan falle uten forvarsel. Som om jeg besvimer, bare at kroppen er helt stiv, og i kramper.

Varigheten på krampene er forskjellig fra gang til gang, også alvorlighetsgraden. Varer det over 7 minutter sammenhengende skal det ringes til 113, om man ikke får kontakt med meg. Da kan det være tegn på for eksempel Epilelpsi. Jeg har vært testet for Epilepsi tidligere, og har fått bekreftet at jeg ikke har det. Noe som er veldig bra! Uansett om jeg er testet negativt på epilepsi, skal det ringes til 113 om varigheten på krampene er for lange.

Dissosiative starter gjerne med at man blir fjern, til at man detter bort og “svimer av” og ligger meg kramper. Når man våkner kan det føles ut som man er lam i beina, eller man kan ha låste bein etter krampene, som trenger hjelp til å låse seg opp igjen, av en profesjonell. Det er også vanlig å være fjern når man er ferdig med krampene og har våknet til igjen. Noen snakker også under anfallene, og etterpå. Noe personen ikke klarer å huske i etterkant av anfallet.

Anfallene er ikke farlige, det kan virke som personen med krampeanfallet sliter med å puste- men personen vil før eller siden trekke pusten uansett! Det som er farlig er visst anfallet kommer i en trapp eller i andre farlige situasjoner.

Ved anfall er det viktig at personene rundt ikke blir redd, men trygger den som har anfall. Slike anfall er egentlig en forsvarsmekanisme etter brutale traumer. Så personen med anfallet trenger trygging. Men, pass på å ikke ta på personen for mye, da det kan trigge. !MEN LEGG PERSONEN ALLTID I STABILT SIDELEIE!

 

 

Er du usikker på om noen har et dissosiativt anfall eller et epileptisk anfall, ring 113.

  • -M.M.M

Søvn

Det er mange som glemmer viktigheten av søvn.

Det er også mange som sover for mye eller for lite, ELLER som har søvnlidelser.

Det skal ikke være lett det her med søvn. For å sovne må man ha en viss ro i kropp og sinn, det er det ikke alle som har. Så har vi mareritt og dårlige drømmer. Som nevnt har også noen søvnlidelser. Noen har faktisk en sykdom som gjør at de enten sover for mye, eller for lite. Insomnia for eksempel. De har vanskeligheter med innsovning eller med å sove i det hele tatt. Deprimerte kan også sove for lite, men og alt for mye. Sover man for mye, blir man sliten og trøtt, dette gjelder også ved for lite søvn.

 

Jeg har selv en regel på at om jeg ikke sover minimum 6 timer på en natt- så får jeg ikke trene. Det er en regel jeg har. For har jeg ikke fått de 6 timene med søvn, så har kroppen min heller ikke noe utbytte av trening!

VISSTE DU?

Når vi sover, så jobber hjernen med å gå gjennom og prossesere hele dagen. 

TIPS TIL GOD SØVNHYGIENE:

  • Legg deg til samme tid hver dag
  • Se en film, les en bok. Eller gjør noe annet søvndyssende.
  • Om du tar medisiner, ta de til samme tid hver dag.
  • Stå opp til cirka samme tid hver dag, også på helg og fridager.
  • Ikke drikk koffein etter kl 17:00
  • Sett på lav, rolig musikk om du har tankekjør. Eller hør på podcast.
  • Spis kveldsmat
  • Ikke tren før du legger deg!

Håper noen av tipsene kan være til hjelp for deg!

 

Er det lurt å sove på dagen? 

Nei.

Selvfølgelig, er man veldig trøtt og sliten, eller har sovet lite/ingenting. Er det lov å ta seg en dubb. Men, du skal helst ikke sove på dagen. Gjør man det noen ganger på rad, lager kroppen det til en vane. Og man vil av det bli trøtt om dagen. Klarer man å slutte, vil man bli kvikkere igjen. Et tips er å slappe av dypt i 15 minutter. Det skal visst være veldig bra for å få energi og føle seg mer uthvilt, i følge forskning.

 

 

DE 4 forskjellige søvnfasene: 

  1. Du er rolig, og kjenner at du snart faller i søvn. Du er ikke våken, men du sover ikke heller
  2. Lett søvn. Du sover, men er lett å vekke.
  3. Dyp søvn. Du sover tungt, og er vanskelig å vekke.
  4. REM. Dette er når du som regel drømmer, og er lett å vekke. REM søvn er viktig.

MARERITT 

Du har nok opplevd det, jeg har opplevd de, og de rundt deg har nok opplevd det. Det finnes forskjellige grader av mareritt. Noen ganger husker man “bare” at man har hatt en dårlig drøm. Andre ganger våkner man plutselig og raskt, full av svette og med hjertebank. Det er ikke gøy. Man får lettere mareritt når man er stressa eller har det dårlig, opplevd noe vondt eller medisiner kan gi mareritt. Mareritt er dessverre ikke til å unngå, det er en naturlig ting av livet, dessverre.

 

Sovemedisiner 

Personer med søvnlidelser kan trenge sovemedisiner. Men dette skal høyst unngås. Da dette ofte er medisiner som går under benzodiazepiner. Som er svært avhengighetskapende.

Sov godt!

-M.M.M

 

 

 

 

 

Korona

Hei, kjære lesere.

Jeg er som dere vet på et psykiatrisk behandlingssted. For noen uker siden trodde Norge at koronaviruset ikke kom til å bli så alvorlig som det er den dag i dag.

Tiden framover vil bli annerledes enn vi er vant til på avdelingen.

behandlings samtaler vil bli tatt over mobil, vi har fått beskjed om å ikke håndhilse og å ikke klemme. Være nøye med håndhygiene, og hygiene generelt. Sprite oss jevnlig og holde oss så langt unna som  vi kan fra hverandre.

Jeg har nedsatt immunforsvar på grunn av anoreksien. Og det føles litt skummelt. Jeg hadde tenkt meg hjem i slutten av Mars/starten på April. Men det må jeg nok vente med. Jeg har også en tatoveringstime som kommer til å utgå. Alt dette er kjipt. Fordi dette er ting jeg har gledet meg til, og det er ting som har holdt meg oppe.

Dessverre har anoreksien min forverret seg av de nyhetene jeg har fått. Og det er jo farlig for meg. Jeg får heller ikke tatt de ukentlige prøvene mine. ( blodprøver  og EKG ).

Men de på avdelingen, og behandler gjør så godt de kan.

 

Hele Norge er jo stort sett i karantene. Ta vare på dere selv, oppdateringer kommer!

-M.M.M

Mål for 2020

Da er vi snart i 2020!

Er det året vi skal vokse oss større og sterkere? Det skal hvert fall jeg!

Her er noen mål jeg har for 2020: 

  • Trappe ned på Benzodiazepiner, eller slutte helt med de
  • Bli trygg på å ta fly eller annen felles transport
  • Lære å leve med anoreksi
  • Ikke bli innlagt på psykiatrisk sykehus
  • Bli Youtuber
  • Eie et kjæledyr
  • Klare å stå for mine meninger og klare å si fra når jeg mener noen gjør meg galt
  • Få en bedre mental helse
  • Bli mindre redd mørket
  • Bli mer sosial

Jeg anbefaler deg å sette deg noen mål for 2020. Spesielt om du har det vanskelig. Da er det viktig å ha ting å jobbe mot og ting å se fram til.

Husk at ingen mål eller drømmer er for store eller urealistiske. Gå inn i deg selv og spør hva det er du har lyst til å oppnå i 2020. Du kan også sette deg mer langsiktige mål, som at “jeg i løpet av 10 år skal ha en fast jobb”

(Det blir snart en konkurranse/GiweAway igjen!)

Har du noen ønsker til hva jeg kan gi i konkurransen/GW? Gjerne kommenter. 

Jeg er selv veldig klar til å få startet livet jeg har fått. Jeg har på en måte aldri fått leve, og det synes jeg er på tide at jeg får lov til. Men da må jeg jobbe hardt, mye og konstant. Er jeg villig til det? Jepp. Ingenting kan knuse meg, ingenting skal få ødelegge meg. Selv om jeg ofte tenker at jeg både er patetisk og ødelagt.

Heldigvis kommer fornuften og snakker til meg… Jeg er ikke ødelagt, det har aldri vært min feil det som har skjedd, det vil gå bra, jeg greier dette.

Den styrken ser jeg i alle dere også. Jeg vet DU klarer dette.

 

Vi snakkes!

-M.M.M

 

Underbevisstheten

Det er ikke lenge til det tikker inn med høytider den ene etter den andre. For mange kan høytider og starten før høytider være vanskeligere enn andre tider på året ( hvor det ikke er høytider )

Jeg kjenner selv på smerten bak høytider som jul og nyttår. Jeg skal nok en gang feire som innlagt. Jeg har også bursdag 28.Nov, men da kommer mamma og Beste på besøk, noe som hjelper på. Selv om jeg er spent.

Det som for mange, inkludert meg selv synes er vanskelig med høytider som jul. Er at på reklamer og snaps fra andre venner virker det så fantastisk koselig, og det skal være en familiekveld. For mange er ikke familie enkelt, av forskjellige grunner. Noen opplever splittelser i familien, noen skilte foreldre, noen blir misbrukt og andre er syke eller er pårørende til en syk,

Min familie synes nok det er vanskelig å være pårørende. Samme som jeg synes det er vanskelig å være syk og måtte være borte fra mamma og søsknene mine i jula. Det skal også sies at det er mitt valg, da jeg er for syk til å reise helt hjem og tilbake på kort tid.

Har du det vanskelig?

Snakk/skriv ut til Kirkenssos! Google dem:)

Noen har også en spiseforstyrrelse, og høytider handler mye om mat og kos. Dette er ikke lett å takle, inklusivt meg selv. Enda jeg prøver mitt beste.

Tiltak man kan gjøre for å få en bedre jul:

  1. Lage en egen juletradisjon
  2. Snakke eller skrive ut om tanker/følelser til noen du er trygg på. Eller på et nettforum som Kirkens sos.
  3. Lage kostplan ( til dere som sliter med spiseforstyrrelser )
  4. Planlegge å gjøre koselige ting i juletiden, som spasertur, vennekveld eller lignende
  5. Kjøpe en julegave til deg selv!

Det er sikkert mye mer man kan gjøre for å selv gjøre juletiden sin bedre. Men dette var de forslagene jeg kom på.

Jeg vet av erfaring at det hjelper å skrive ned tanker og følelser, dette i en dagbok eller til kirkens sos, der er jeg på begge plasser anonym og kan derfor skrive uten å tenke at noen kommer til å sladre eller finne ut hvem jeg er.

Ønsker alle en fin høytid!

-M.M.M

UPDATE PÅ MIN FORM

Jeg har det ikke så veldig bra for tiden. Da mye presser på, som høytider. Jeg har selvskadet mye, og føler jeg ikke har blitt tatt på alvor. Føler meg ikke sett. Føler meg alene og lite viktig.

Heldigvis kommer det mennesker jeg er glad i snart, det vil hjelpe mye på den følelsen av å være ensom. Som sagt har det vært en vanskelig tid. De anorektiske tankene er påtrengende, men jeg har vunnet over den så langt. Jeg SKAL spise kake på bursdagen min. Og mer. Hehe.

Det er dog viktig at personal tar pasienter på alvor uansett problematikk.

Å ikke snakke, ikke spørre hvordan det går, ikke være tilstede ved angstanfall, ikke se et menneske. Er dårlig gjort når det nettopp er jobben de har.

Men men. Vi snakkes da!

 

 

 

Er du slik passer du ikke til jobb i psykiatrien.

Hei!

Endelig går det bedre med anoreksien, og jeg tar til meg smått med mat igjen. Jeg har et mål om at det nå skal bli min tur til å komme meg videre, med forventninger om fortsatt opp og nedturer.

Men! i alle mine år i psykiatrien har jeg møtt forskjellige type mennesker som jeg har vært demmers ansvar til. De har hatt mitt liv i demmers hender. Noen tok godt vare på meg, men mange har også vært ufine og arrogante.

 

Eksempler på det er :

  • Dradd meg etter gulvet ved dissosative krampeanfall
  • Tydelig ignorert meg etter vanskelige hendelser eller ved “oppførsel” de har ment er “fake” eller ikke “tillatt”
  • Kjeft
  • Psykisk vold
  • Misbruk av makt

Er du en slik person, kan du drite i å søke jobb i psykiatrien. For da passer du ikke til jobb med skjøre mennesker.

!!!

Er du dermed hjertegod, liker å gi klemmer og omsorg, har humor og er morsom, pluss har tålmodighete. Kan du gjerne søke jobb hvor du må forholde deg til mennesker, som jeg igjen kaller “skjøre”. Du skjønner det at- jeg har også møtt denne type menneske, og ingenting er bedre. Eller verre når slike mennesker jobber på plasser i psykiatrien hvor de må snik klemme pasientene fordi det ikke er “profesjonelt” å gi klem. ( Dummeste jeg har hørt) Skjønner at psykiatrien ikke skal være noen slags klemmeklubb med fare for smitte, men det er jo ikke de det er snakk om. heh.

Skjønner du poenget mitt, så leave en like, eller en kommentar! så snakkes vi.

-M.M.M

Jula er snart her!

Er du en person som gruer deg til julen?

Jeg skal feire min første jul borte fra familien. Jeg gruer meg til å pakke opp pakkene alene, uten å få gitt en klem til f.eks mamma.

Men jeg har skjønt at jula kan være mye verre for andre. Det er jo folk der ute som verken har tak over hodet eller god julemat. Jeg har derfor gitt et bidrag til kirkens bymisjon.

Jeg synes at i et land som vi bor i, at alle i Norge til slutt har en tilhørighet. Og at alle ikke blir satt i bås på grunn av det ene og det andre.

Det jeg vil si til alle er, prøv å kos deg! gjør det DU synes er koselig. Så håper jeg alle får en fin jul

  • M.M.M

 

øyesykdom

Er det noe som er skjørt hos oss alle, så er det øyene våre. Man kjenner den minste ting på øynene. Som et hårstrå eller bare et støvkorn.

Jeg har vært uheldig.

Jeg har dårlig syn, samt en øyesykdom som gjør slik at jeg har sår på øynene mine, press, smerter og tørre øye grunnet nedsatt tårefunksjon.

Per dags dato bruker jeg 6 forskjellige øyedråper, samt antibiotika dråper, og lokalbedøvelse på øynene når det blir for ille.

Jeg håper dette er en tilstand jeg skal slippe å måtte leve med i hele mitt liv. Det kjenner jeg at jeg har lite lyst til.

Jeg har time på sykehuset i November, og håper de har en løsning som enten kan minske problematikken, eller fjerne den.

Det er absolutt ikke holdbart å gå slik som dette.

Liten forklaring

Jeg går mye og er redd på grunn av problematikken med øynene mine. Min største frykt er å bli blind. Men vet heldigvis at sjansene for det er små. Skulle ønske det fantes en kjapp kur som fikset dette, men det er mer komplekst enn som så. Jeg unner ikke min verste fiende dette.

I tillegg gjør ticsene mine det verre ved at jeg konstant bruker musklene rundt øynene.

Visste du at et symptom på tørre øyne er mye tåreproduksjon?

Jeg har også en skadet hornhinne, det skyldes og av at øynene mine er for tørre.

Øyelegen jeg går til ( som jeg er svært fornøyd med ) prøver å hjelpe meg så godt hun kan. Men det er vanskelig da medisinene jeg har fått til nå kun kan brukes i kort tid pga bivirkninger. Det samme med bedøvelsen jeg bruker, den kan skade øynene. Så vi har “avtalt” at det er jeg som risikerer å få en skadet synsnerve… Men hadde noen fått følt på hva jeg føler på øynene i våken tilstand hadde de nok gjort det samme som meg, og tatt sjansen. Jeg bruker bedøvelsen så lite som mulig. Øyelegen har et ønske om at jeg kun bruker bedøvelsen 1 gang i uken, men det går ikke med de smertene og det presset jeg har. Så jeg prøver å holde meg til 3 ganger.

Øynene mine hemmer meg jo i alle gjøremål om dagene. Det er vanskelig og skummelt å hele tiden kjenne at det er noe feil med øynene mine. Jeg blir ofte redd.

Søvnmangel


Jeg sover for tiden ikke. Så jeg tenkte kanskje å skrive litt om hva søvnmangel gjør med et menneske. Eller, hvert fall hva det gjør mot meg.

Det er ikke nytt at jeg sliter med søvn, igjen kommer jeg da tilbake til at traumene er grunnen. Som at det også er grunnen til det meste annet jeg sliter med.

Ikke nok med konstante mareritt, så har jeg en ting hodet ( eller kroppen? ) gjør. Ved innsovningsfasen roper jeg ukontrollert og gjentatt, jeg hyler også.

” NEEEEEI! NEI! NEI!”

“MAMMA!” 

( Jeg roper etter mamma for hjelp )

Selv om jeg hører at jeg roper har jeg kommet så lang inn i innsovningsfasen at jeg ikke klarer å stoppe ropingen selv, om nattevaktene ikke kommer inn og trygger meg slik de skal, så kan jeg ligge å rope i timesvis. Og det er uheldig både for meg og andre pasienter.

Jeg er ekstremt lei og sliten av dette og marerittene som gir meg svettetokter når jeg først sovner.

Jeg fikk Imovane i tillegg til andre beroligende og søvndyssende medisiner for ca.1 uke siden. Men det hadde liten effekt og jeg avsluttet denne medisineringen etter å ha gått på det i 2 døgn ( Imovane og ekstra Vallergan )

Jeg vet ikke hvordan andre enn meg ser min tilstand utefra nå. Men, jeg føler at tankene spinner så fort at hodet er tomt, samtidig som en ekstrem uro plutselig inntreffer. Jeg kan føler meg glad og rastløs til å plutselig bli veldig sint og trist over “små” ting. Humøret går med andre ord fort opp og ned. Men kroppen klarer ikke falle til ro til tross for forsøk på å få ut ting i dagbok, roe ned med ansiktsmaske – egenpleie og bra søvnrutiner. Jeg hører også stemmer og ser ting. ( herunder understreker jeg at dette er en del av de dissosiative personlighetene mine, sjekk mitt forrige innlegg )

Søvnmangel kan i verste fall  gi psykose!

Jeg bruker å ha samtale en gang i uken, men denne gangen får jeg time i dag også ( hadde time i går ), det var veldig snilt av min behandler. Jeg trenger å snakke med noen som kanskje hvert fall kan tenke seg hvilket kaos jeg føler jeg er i, og som kan tenke seg og skjønne at jeg har det vondt.

 

 

TIPS TIL Å FORBREDE SØVN: 

  • Opphold deg kun i sengen når du skal sove
  • Om du ikke sovner innen 2o minutter, stå opp å gjør noe kjedelig, som å lese bok til du blir trøtt igjen, gjenta til du sovner
  • Legg deg og stå opp til ca samme tid hver dag
  • Fysisk aktivitet på dagen, NB! ikke tren rett før du skal sove
  • Gjør soverommet ditt koselig
  • Prøv å ha det rolig en stund før du legger deg. F.eks se tv eller strikk
  • Gode gamle- ikke bruk mobilen din. Men jeg sier heller ” ta på søvnmodus på Mobilen slik at lyset på mobilen blir gulaktig ” Dette sier jeg fordi jeg vet mobilbruk faktisk kan være beroligende og søvndyssende. Hvitt/blått lys aktiverer hjernen.
  • Ha på lav lyd av regn eller fossefall
  • Ikke koffein etter kl 17:00 eller før 5 timer til du skal legge deg
  • Skriv dagbok om du har tankekjør
  • Om du ikke går på andre medisiner kan du gå på apoteket å prøve naturlige midler som Sedix ( tabletter ), men dette med måte og helst i samråd med fastlege. Det finnes også beroligende te.

Håper noen av tipsene er til nytte!

 

 

-M.M.M

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top