JEG SOM IKKE KLARER BIL, ÅSSÅ DETTE?!

Jeg fatter det ikke selv, jeg sitter nå tidlig på morgenen på et tog som jeg skal sitte i over 6 timer, for å så sette meg i et annet tog som går i 2 timer. Det er så utrolig kult og rart og tøft og surrealistisk. For jeg har problemer med å sitte i bil lengre enn 10 minutter, jeg hadde hvert fall det.

Jeg har to dager i forveien øvd på å i sitte i tog, for å føle på om det er et bedre alternativ enn bil eller fly, noe jeg synes det var.

Uansett så er det NÅ den store prøven er. Det er NÅ jeg reiser alene og i mange mange timer.

Har du ikke kjent på det selv? At du plutselig klarer å krysse grenser du ellers ikke ville? Fordi gevinsten av å gjøre det du er redd for er så stor. Min gevinst er mamma og søsknene mine. Og ikke minst at jeg får angst eksponering, som er den beste behandlingen mot angst! vinn vinn situasjon.

 

Jeg har også en leilighet som venter på meg som jeg som smått skal gjøre klar for innflytting.

Så må jeg innrømme at jeg har unnet meg selv en Komfort plass.

Tror jeg har lov til å si at jeg er stolt over meg selv nå. Selv om hodet mitt sier at jeg ikke kan si det før jeg faktisk har kommet fram. Faktumet er at jeg sitter her, noe jeg egentlig aldri ville gjort – og jeg er bestemt på at det skal gå bra!

Så håper jeg at dere har det fint!

  • -M.M.M

 

Ønsketenkning legevakter i Norge

Hvordan jeg skulle ønske alle legevaktene i Norge var
VS
Hvordan flesteparten faktisk er

Ønskelig :

  • Bli møtt med forståelse når man ringer for å få time
  • Bli møtt og forstått ved innkomst ( for eksempel bli spurt om hvordan det går )
  • At det er nok bemanning slik at man får raskt hjelp
  • At legen(e) tar pasientene på alvor uansett problemstilling
  • At det ikke blir dyrere når man ikke betaler med en gang og de må sende faktura
  • At det fantes en psykolog der
  • Flere venterom for de som trenger å skjermes
  • At det fantes flere legevakter slik at det blir mindre reisetid for de fleste
Bli møtt med forståelse- VIKTIG

Hvordan det oftest er:

  • Varierende hvordan man blir møtt i telefonen
  • Også varierende hvordan man blir møtt ved innkomst, får som regel bare beskjed om å sette seg å vente
  • Som regel flere timer ventetid om man ikke har barn, er gravid eller kommer med ambulanse
  • Psykisk syke blir dessverre ofte nedprioritert og dårlig behandlet. Men dette foregår også hos somatisk syke
  • Dyrt uansett om man betaler med en gang eller ikke. Ikke alle som har økonomi til å betale med en gang
  • Ingen psykolog
  • stort venterom med bråk og lite muligheter for å skjermes

 

 

Legevaktordningen i Norge føler jeg ikke er optimal. Det er stor forskjell mellom legevaktene, det kan jeg fortelle av erfaring. Det er lite forståelse og de ser ikke hele mennesket. Men bare skaden eller diagnosen man har.

Man blir ofte nedprioritert etter alder, om man er psykisk syk, eller om man kommer med plager de ikke klarer å finne ut av, ofte fordi de ikke tar seg tid.

Jeg har blitt straffet flere ganger på legevakten på grunn av mine diagnoser, de sydde meg uten bedøvelse og medfølelsen er og har vært ikke eksisterende.

Legevakten hadde ofte lett for å tvangsinnlegge meg uten noe godt grunnlag. Dette hadde også kommunen jeg tidligere bodde i skyld i.

Kommer man inn dårlig som psykisk syk er vurderings spørsmålene alltid like.

“Hvorfor skadet du deg?”

“Er du suicidal?”

“Kommer du til å skade deg igjen?”

Ut i fra de spørsmålene bestemmes det om man skal innlegges på psykiatrisk sengepost eller ikke, det er ikke spørsmål om å finne en bedre eller annen løsning for pasienten.

Klarer vi å nå så langt ut at vi kan få til en endring?

Hvordan er din legevakt? Gjerne kommenter. fra 0-10, hvor 0 er dårligst og 10 er best.

-M.M.M

 

 

Såg ikke ut som meg selv

Det er forferdelig skummelt å se tilbake på.

Ja, jeg er syk nå, men å se at jeg var så syk, og å huske at jeg selv ikke såg hvor tynn jeg var, hvor nær jeg var døden- er så ufattelig trist, fordi jeg vet at det er så så mange som er i samme situasjon akkurat nå, og jeg vet at mange dør av denne dritt sykdommen vi godt kunne vært foruten.

Sykdommen Anoreksi, som er en av mange spiseforstyrrelser.

 

samme person, bare to forskjellige livsstiler.

Ser Venstre bilde ut som meg? Nei, ikke i det hele tatt.

Jeg var både trist og oppslukt i en verden ingen rundt meg skjønte seg på.

Nå har jeg en bedre livsstil, men de anorektiske tankene er der til tider fortsatt. De skal jeg kjempe meg gjennom. Trening er svært viktig for meg og er det som holder meg tilbake fra å havne i gamle rutiner.

Et variert kosthold og nok timer søvn er nøkkelen til god helse for oss alle.

 

Samme person, to ulike livsstiler.

Jeg var dedikert da, men jeg hadde helt feil mål. Jeg er også dedikert i dag, men har et mye bedre mål jeg jobber meg mot.

Trening har alltid vært en del av meg, og det ser ut til at trening er det som har reddet meg fra å forsvinne av spiseforstyrrelsen’s krefter.

Jeg husker godt og opplever det også i dag. At det er som om hjernen er delt i to. Den ene siden snakker for spiseforstyrrelsen mens den andre, den fornuftige siden av MEG snakket i mot. Uansett trengte jeg hjelp for å ikke høre på spiseforstyrrelsen, selv om jeg lurte unna mat, tvang meg til å kaste opp og trente når jeg ikke hadde lov. Jeg brukte hver en mulighet til å gå ned i vekt og til å  brenne kalorier. Uten å ense at jeg var på bedringens vei, for jeg spiste hvert fall, jeg prøvde. “øvelse gjør mester”.

Om jeg noen gang kommer til å bli frisk av spiseforstyrrelsen er jeg ikke sikker på, jeg tror jeg alltid vil ha et stort fokus på trening og kosthold, så for meg handler det om å rette det til noe positivt og ikke noe dødelig.

Jeg er stolt av meg selv, De bildene til venstre er tatt  sent i sommeren 2018, mens de til høyre er tatt nå. Jeg har gått opp 22 kg siden da.

Til alle dere som sliter med mat der ute, det finnes hjelp- hold fast i alt du har av fornuft, finn deg noe å rette deg mot, et friskt mål.

Klem M.M.M

 

Dissosiativ

Det er et ukjent ord dette, ” Dissosiativ”, ” Dissosiasjon” , ” Dissosiative anfall “.

Det er et ukjent ord for både helsevesenet og flesteparten av andre som bor i Norge.

Hvorfor det, egentlig?

Jeg har selv diagnosen ” blandet Dissosiativ lidelse “, det vil si at jeg har flere spekter av lidelsen. Krampeanfall, hukommelsestap, identitetsskifer o.l

Noen som sliter med dissosiasjon har gjerne hatt en tung oppvekst med overgrep og misbruk.

Jeg kan snakke for meg selv, under overgrepene som 6 åring måtte jeg på et vis overleve. Så jeg fryste og koblet ut hodet som ble til noen identiteter som hjalp meg på veien, til skolen, til å holde maska hjemme, til å overleve nye overgrep. De identitetene som da ble laget har blitt med meg videre. De er ikke farlige eller skumle, heller tvert i mot.

Det er ikke hos alle de identitetene blir med videre inn i livet, men andre dissosiative plage kan oppstå.

De forskjellige identitetene til en som har en slik dissosiativ identitetslidelse, er på en måte forskjellige følelser. En identitet tar seg av “jobben” med å være redd, en sint, en er til for å beskytte osv.

Uten dem hadde jeg ikke overlevd når jeg var liten.

Forskjellige roller

Hvor mange ganger akutt psykiatrien har slengt dritt til meg når mine dissosiative problemer har kommet til syne er egentlig ikke noe jeg liker å tenke på. Ord som ” Hun later som ” , ” slutt med det tullet ditt, jeg vet du faker ” , ” Hun gjør det for å bli innlagt.”

Jeg husker den gangen, jeg som 15 åring, hvor en mann og to damer holdt meg nede på en madrass, hvor jeg tisset meg ut av redsel i  et dissosiativt anfall, jeg husker hvordan de behandlet meg sett utenfra. De dro av meg buksen min og trusa mi, og stappet en klut mellom beina mine og tørket hardhendt. Noe som gjorde anfallet verre. Jeg var i en kropp som opplevde de seksuelle overgrepene på nytt, hvor jeg – den oppegående Milena var langt langt inni meg et sted som husker deler av behandlingen akutt psykiatrien gidde meg. Som kluten, sprøytene de satt når jeg lå i belteseng, hvordan en svensk mann satt seg oppå meg og holdt armene mine fast over hodet, akkurat slik som overgriperne gjorde.

lagt i belteseng, Ungdomspsykiatrisk

Er det liksom riktig behandling til et allerede traumatisert barn?

NEI!

Jeg ønsker større forståelse for folk som sliter med dissosiasjon, bare fordi det ikke er en normal diagnose betyr det ikke at den ikke fins. Det er reelt og en jævlig vond lidelse å leve med. Alt for mange opplever å ikke bli trodd eller forstått. Hvordan skal da den dissosiative forstå seg selv? Hva som er galt og hva som skjer når helsevesenet ikke sitter med riktig kunnskap eller informasjon?

Dissosiasjon er kroppens måte å koble av på når den tror den er i fare igjen, eller når ting bare er for mye. For mye stress, en akutt hendelse som er vanskelig å takle, flashbacks eller om det skulle skje nye overgrep/ nye episoder med mishandling.

Personer med denne problematikken er derfor ofte for andre lett å utnytte, da kroppen kobler av i situasjoner som er normale for andre men en trigger for  personen med problematikken.

Sykehuset etter et fall i en trapp ( dissosiativt krampeanfall )

Et dissosiativt krampeanfall ligner veldig på epilepsi. Og kan vare opp til timer, eller minutter. De kan ofte variere om krampene er sterke eller svake og det er normalt med pustestopp. Det diskuteres veldig om personer med slike anfall, slik som meg selv, om vi er bevisste eller ikke. Til det vil jeg si nei, vi er ikke bevisste. Vi er ute av kontroll, vi klarer ikke se, styre kroppen vår eller stoppe det som skjer, taleevnen er borte og hodet ute av seg selv.

Det er heldigvis behandling som kan gjøre de dissosiative plagene bedre, eller borte. Det finnes alltid håp- og sliter du med dette må du huske en ting – det er ikke din feil.

-M.M.M

Dagbok øyelege 25.02-2019

08:00 kjøreturen til

Da sitter jeg i bil på vei til timen min hos en øyelege i Oslo. En Truxal er inntatt samt de faste medisinene mine. Jeg har også med eventuelt medisiner som backup, da jeg ofte får panikkangst i bil.

 

Jeg har aldri før vært hos en øyelege og vet ikke hva jeg kan forvente, de offentlige øyelegene har for lang ventetid så jeg går privat – noen sier jeg er i de beste hender og det er veldig betryggende for noen som er livredd for å miste synet.

Jeg skulle egentlig ta pupilleutvidende øyedråper som påvirker synet når jeg kommer dit, noe jeg ringte dem om, for å si at det ikke kommer på tale nettopp på grunn av angsten.

” Livredd for å miste synet ” 

 

Plagene mine er forskjellige, jeg har hatt dårlig syn fra ca 3-4 klasse, noe som kun har forverret seg til at jeg fikk progressivt syn i en alder av 15-16 år. Til at jeg nå som 19  åring bruker øyedråper hele tiden, skifter mellom to par briller og har fått påvist at øynene mine anstrenger seg veldig – uten å bli henvist videre til øyelege. Jeg er så plaget at dagligdagse gjøremål blir vanskelig da jeg både ser dårlig, sliter med fokus og tørre, vonde øyne.

Jeg var sist hos optiker for noen måneder tilbake og dro derfra etter å ha betalt over 7000 kroner for noe som ikke fungerer.

Så nå håper jeg øyelegen finner ut av det, selv om jeg ikke ville ta de pupilleutvidende øyedråpende.

10:49 Ferdig med øyelegen

Ankomst

Ved ankomst kom jeg inn til rolig musikk og et fint sted, det virket profesjonelt – noe det også var.

Jeg fikk et skjema jeg måtte fylle ut, navn, fødselsdato, medisiner, og problemstilling ( øynene )

 

selfie på doen!

Før jeg tok noen standard tester av øynene sto jeg nervøs på badet, så fikk jeg komme inn til en imøtekommende og hyggelig dame som sjekket øynene mine grundig.

Heldigvis har jeg ingen sykdom på øynene og jeg kommer ikke til å bli blind som fryktet. Jeg har friske øyner. Men, veldig tørre øyner som gjør at jeg har smerter i øynene og som gjør at jeg blinker og gnir øynene mine til en hver tid. Nedsatt tårefunkjson sa øyelegen- som igjen har gjort at hinnen på øynene mine har sprukket og er litt såre ( som  gir smertene )

Jeg har fått noen øyedråper på blå resept som jeg skal bruke flere ganger daglig, om det ikke funker fikk jeg beskjed om å kontakte øyelegen igjen fordi de har mange behandlinger som kan hjelpe mot plagene mine.

 

Øyedråpene

Jeg gidde øyelegen en klem, endelig har jeg fått hjelp for øynene som har plaget vettet av meg i lang, lang tid. OG jeg vet om dette ikke funker så finnes det alternativer og en hyggelig øyelege som vil hjelpe.

Jeg feiret med maccer’n

maccer’n

 

Konklusjon – alt ordner seg til slutt.

-M.M.M

Sanglistene du bør prøve!

Til styrkeøkten: 

Beast – Rob Bailey

EVERYTHING YOU GOT – Melissa Molinaro

Taki Taki – DJ snake

Till i collapse – Eminem

Talking Body – Tove Lo

Til cardio økten:

Mi Cama ( REmix ) – Karol G

Alive ( with offset & 2 Chainz) – Lil Jon

CoCo – Black Caviar

Substance – Anfa Rose

25 – Nasty C

Musikk som gjør deg glad:

Happy – Pharrell Williams

Gasolina – Daddy Yankee

Mi Gente – J Balvin

Wild Thoughts – Dj Khaled

You Don’t know me – Jax Jones

Musikken som gjør deg rolig:

colder – Lido Lido

Like that – Bea Miller

Dirty Laundry – Kelly Rowland

Stille vann – Siri Nilsen

Sea . Ina Wroldsen

-M.M.M

 

Osteopati

Jeg har nylig startet med Osteopati.

Og hadde min andre behandling i dag ( 19.02-2019 )

Før hver behandling har jeg fått beskjed om å drikke rikelig med vann, hvert fall en halv liter. Behandlingen går ut på å trykke, kjenne på og holde på punkter som kroppen skal respondere tilbake på, samt stryke på plasser hvor man har mest problemer i hverdagen- det gjør litt vondt. Men det betyr jo at behandlingen funker og at man trenger den. Osteopati er også en behandling som går mye på det at behandleren overfører energi ved å trykke, holde og presse på forskjellige punkter.

! Du kan jo prøve å holde håndflaten din 2-3 cm i fra en annens håndflate. Man kjenner da en slags varme. Eller nesten kile noen uten å røre borti personen men bare fikle med fingrene under armen han/hennes. Jeg vedder på at personen da ler fordi det føles ut som du kiler han/henne. !

Behandlingen skal være med på å hjelpe kroppen til å fikse eller helbrede seg selv, slik at den selv slapper mer av og slipper opp anspentheten.

Mye kontorarbeid og stillesitting kan føre til både nakke og ryggsmerter.

Jeg hadde aldri hørt om osteopati tidligere, men er nå glad for at jeg vet hva det er. Og jeg ser og føler virkningen.

Sliter du med stiv og vond nakke eller at leddene låser seg, anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan utføre osteopati. Kanskje det er det som skal til?

bildet ovenfor forklarer det meste. At det passer alle aldre og at den kan behandle det meste.  Stress, ryggsmerter, idrettsskader osv.

For meg får jeg behandling for stress, nakkesmerter, og fordi leddene på høyre fot til tider låser seg.

Har du prøvd osteopati? Funket det for deg? Hva er din erfaring?

Gjerne kommenter i kommentarfeltet!

Snakkes!

  • -M.M.M

 

 

 

Trening

Noe så kjedelig som trening? 

I Boken til Jørgine Massa Vasstrand står det at trening er et valg og at det må prioriteres for å få det inn i en travel hverdag. Man kan komme med så mange unnskyldinger man bare vil, men i bunn og grunn vet vi vell at det kun er oss selv som setter en stopper for ting vi vil gjøre eller endre ( Som regel ). 

Typiske unnskyldinger: 

  • ” Jeg har ikke tid “
  • ” Jeg har ikke overskudd “
  • ” Jeg har ikke utstyr til å trene “

Mine svar til de unnskyldningene: 

  • Som nevnt ovenfor er trening et valg og må dermed prioriteres. Er dagene fulle, så legg deg litt tidligere og stå opp litt tidligere, knips så har du litt ekstra tid. Om dette ikke går handler det igjen om prioriteringer. Trenger du å gå på fest hver helg? Trenger du å se Netflix hver kveld?
  • Trening GIR overskudd! Trøtt og sliten går man ofte til treningsrommet, energifull og glad er man gjerne etterpå og resten av dagen. Selvfølgelig, man har trent så sliten er man. Men sliten på en god måte. For å ikke snakke om følelsen man har inni seg når man er ferdig med en treningsøkt! Fantastisk.
  • Hmmm, skal jeg fortelle deg en ting? Du trenger kun din egen kropp for å trene

 

Du trenger ikke å hive deg på det som er populært, det du ser på instagram eller youtube. Du må finne ut av hva DU liker, jeg har ramset opp noen alternativer.

  • Styrketrening
  • Crossfit
  • Sykling/ Spinning
  • Jogging
  • Gåturer
  • Fjellturer
  • Dans
  • Svømming
  • Parkour
  • Intervaller
  • Ski
  • Organisert idrett/Ballspill

 

OSV!

Trening skal være gøy, og ikke noe man gjør fordi man føler man må. Jeg liker styrketrening, typ fitness. Men jeg elsker også å jogge ute, sykle i stor fart og fotball vil alltid være en del av meg. Tenk deg om, hva synes du er gøy? Hvilken aktivitet kan være noe du klarer å holde på med over tid?

Du har sikkert hørt det før, og du er sikkert dritt lei. Men fysisk aktivitet er faktisk veldig bra både for den fysiske og psykiske helsen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten trening, det er det eneste som holder beina mine planta på bakken. Jeg har alltid vært aktiv – Jeg har faktisk prøvd å ikke trene og bare være til, det funket ikke for meg.

Fysiske fordeler: 

  • Får bedre holdning
  • Blir sterkere
  • Får større utholdenhet
  • Mindre sjanse for livsstilsykdommer som diabetes og hjerte/kar sykdommer
  • Får overskudd

Psykiske fordeler: 

  • Bedre selvtillit
  • Lettere sinnsstemning
  • Bedre søvnkvalitet
  • Større psykisk utholdenhet ( Konsentrasjon )
  • Forebygger psykiske plager som depresjon og angst

Motivasjonen svinger jo, og kanskje er den ikke hos deg nå i det hele tatt. Hva kan man gjøre da? Når jeg er lite motivert til å trene kan jeg shoppe meg nye treningsklær, se på det jeg synes inspirerer meg til å trene ( på Youtube, instagram ). Lese bøker fra atleter jeg ser opp til. Se på så kalte “quotes”

” Prove them wrong “

NEI til strenge dietter.

Er det “lov” å spise sjokolade? JA.

Er det lov å kose seg med maten? JA.

Kan jeg spise som normalt? ABSOLUTT.

Mer trenger jeg ikke si om det.

Jeg spiser både sjokolade og tygger på drops.

Samtidig som jeg spiser normalt og variert.

Om du føler du ikke kan nok om trening til å begynne kan et alternativ være å få en personlig trener. Noe jeg forresten har som mål å bli!

Du trenger ikke å ha en personlig trener, du kan også starte med å søke litt på youtube eller kanskje snakke med en venninne du har som du vet kan litt om trening, kanskje dere kan trene sammen? Det finnes mange alternativer til hva man kan gjøre for å få mer kunnskap og for å holde motivasjonen oppe.

Å sette seg realistiske mål er kanskje en viktig start. Jeg anbefaler å sette av et stort mål som du sakte men sikkert kjemper deg opp mot ved å sette opp små mål på veien. For eksempel: jeg har som mål å veie 65 kg, men setter av små mål av gangen. Som at i neste uke skal jeg prøve å ha lagt på meg 300 gram. Da er jeg 2 kg unna målet mitt.

Man trenger heller ikke ha et mål med treningen, men bare trene fordi det er gøy.

Jeg har troen på deg.

– M.M.M

 

Selvskading

Selvskading 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg angående dette. Så nå må jeg vri hodet mitt litt.

!  selvskader du og blir lett trigget, vennligst trykk ut av siden !

Selvskading kan sammenlignes med et monster, den kan være synlig, usynlig, smertefull,  skadelig, ikke skadelig,  stygg og den kan få deg til å hemmeligholde den.

Monsteret

Men en ting er sikkert, og det er at all type selvskading bør ta’s på alvor. Jeg husker mine første episoder med selvskading, jeg var vell ca 12 år. Min daværende psykolog tok meg ikke på alvor og sa følgende ” Man har slik du driver med og så har vi alvorlig selvskading” Og ut gikk jeg av timen mens jeg følte meg som dritt. Og “ikke alvorlig nok” ble til “alt for alvorlig”

Jeg vet at for eksempel risp er like alvorlig og et like stort rop om hjelp som et kutt som har behov for å sy’s. DET burde psykiatrien få proppa inn i hodet med en eneste gang.

 

sitat

Er du barn/ungdom som selvskader? fortell en voksen du stoler på om det!

Er du voksen og selvskader? snakk om det! Du har like stor rett til hjelp som et barn eller en ungdom.

Er du pårørende til en som selvskader? Vis omsorg, lytt.

Her er en hjelpeside jeg bruker mye, legger ved link:

https://www.kirkens-sos.no/

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top