selvmordsrisiko og helsevesenet

Hei igjen!

Et tema som berører meg veldig er selvmordrisikoen hos mennesker, og hvordan de blir behandlet av helsevesenet. Tallet på selvmord i Norge er økende, men i andre land går tallet heller nedover. Hvorfor er det økende i Norge? Kan Norge lære av de landende som får tallet til å gå ned av antall mennesker som begår selvmord?

 

Man sier ofte ” ring en gang for ofte enn en gang for lite”

Noe jeg også synes skal gjelde om noen er så tillitsfull til helsevesenet at de forteller om sine indre tanker, om selvmordstanker, eller til og med en selvmordsplan. Men ofte blir de avvist. Ikke hørt. Istedenfor at helsevesenet  tar tak og hjelper personen, lytter, finner ut sammen med den suicidale hva som er rett for h*n. Om det så er en innleggelse, eller en innleggelse med fastvakt.

 

Hvorfor har mange IKKE den innstillingen at heller en “unødvendig” (men egentlig nødvendig) hjelp for mye enn en for lite. En gang for lite kan jo resultere i at det går galt! så hvorfor?

Hvorfor skal noen i helsesystemet dra det så langt at de suicidale mister tilliten til dem som lover å hjelpe og være tilstede i krise, slik at pasienten føler seg presset til å vise alvoret- og dermed prøver på selvmord- som i verste fall ender med at personen lykkes.

Får helsesystemet som ikke tok den døde på alvor dårlig samvittighet? Eller er det bare ” En del av jobben “?

ALLE tegn på at en person tenker på å ta sitt eget liv bør alltid taes på alvor- uansett! Ikke vent til det skjer en handling, det er jo det som skal unngås. Og det er nok det Norge må bli flinkere til.

Jeg har selv opplevd alt for mange ganger å ikke bli tatt på alvor, som har ført til alvorlige handlinger, og flere innleggelser på tvang som jeg kunne sluppet unna om noen var der, lyttet og hjalp meg med å finne en løsning fra alt det mørke.

 

Jeg skal ikke dra alle under en kam, det er mange i helsevesenet som tar alle mennesker på alvor, dessverre blir ofte de som bryr seg styrt av “høyere” makter, og de blir da dermed maktesløse til å hjelpe.

Gjerne filosofer med meg, og tenk på hva helsevesenet kan gjøre for en person som er suicidal.

-M.M.M

 

Her får du innblikk, kunnskap og informasjon om det å leve med Tourette Syndrom. Men også litt om POTS. Målet er å nå ut til de som sliter med Tics og Tourette Syndrom, samt deres pårørende. Det langsiktige målet er å få startet en stiftelse slik at det kan opprettes flere tilbud for de som trenger behandling for sine tics i Norge. Og for å gi muligheten til mer forskning, også rundt POTS som er et relativt "nytt" syndrom, som legene i Norge vet lite om. Håper du vil være med! - MMM
Posts created 167

5 thoughts on “selvmordsrisiko og helsevesenet

  1. Veldig god beskrivelse.Du er flink til å formidle budskap.Det er nok mye sånn at det er dei som virkelig vil hjelpe til men blir stanset av “sjefen” Dei går inn i ny jobb og er bestemt på at dei skal være annerledes i arbeidet sitt, men dei blir bare motarbeidet og til slutt så har dei blitt en av de som ikkje bryr seg.Norge henger desverre etter utlandene i mye innen helseomsorg.

  2. Jeg tror at om helsevesenet i samarbeid med Nav kunne vert litt mindre streng og firkantet på regler(AAP) (Uføretrygd)….litt mer empatisk , sympatiske , hjelpsomme og omsorgsfulle så ville mye blitt bedre for suicidale mennesker i dette landet. Et utvidet program/behandlingssted i hver kommune for ptsdkompleks rammede er det minste dette landet kunne hatt etter alt det de har vert utsatt for da ingen så eller reddet dem fra alt det vonde de måtte oppleve.

    Og et bedre rettsapparat som dømmer strengere straffer. For det er mange som sitter der ute uten trygghet og ingen dom på de som gjorde dem vondt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top