“steg 1”

Hm, hvem skulle tro at jeg faktisk endte på sykehus. ” Det skjer aldri meg” tenkte jeg.

Jeg har også gått med på å ha et team rundt meg i hvert fall en uke, hvor en ernæringsfysiolog skal lage kostplan til meg, hvor jeg har fastvakt og restriksjoner når det gjelder bevegelse. Altså jeg får ikke lov til å trene eller bevege meg så mye.

Dette gjøres også på sykehus, siden jeg hadde kommet til å få reernæringsyndrom om jeg plutselig hadde spist et måltid igjen, så de tar det sakte men sikkert. Legen sa det kommer til å se ut som mye mat for meg men at det egentlig ikke er det.

Etter at jeg ikke en gang klarte 80 ml med næringsdrikk såg vi ikke en annen utvei enn å legge inn en sonde. Det har jeg gjort før så det går “bra”. Sykepleierne her er veldig snille, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg sa ja til sonde da det er lettere for meg å ikke fysisk spise, eller drikke noe.

Dagene går mest ut på å sove og hvile, da jeg ikke har så mye krefter igjen. Men prøver å holde meg våken av og til i det minste.

Planen er nå sånn at jeg skal få sondemat og at vi forholder oss til det, også etter utskrivelse fra sykehus til Recoverysenteret. Slik at om jeg skulle falle i gamle spor er det bare å bruke sonden.  Om jeg har forstått planen godt nok så tar vi dette så rolig som det går an, derfor bruker vi kun sonden. Vi vil ikke ha noe tilbakefall, nå en blodprøvene mine fine. Det kan fort snu seg men den tid den sorg.

Så gikk det bra denne gangen også.

Tusen takk for all støtte jeg har fått, dere er bare herlige, hver og en av dere.

 

3 kommentarer

Siste innlegg