Tilbakefall med fare for hjertesvikt

Hei dere!

Jeg har jo flere hemmeligheter jeg etterhvert skal dele med dere.

Det ene jeg har holdt hemmelig både for familie og venner er at jeg har et tilbakefall når det gjelder min spiseforstyrrelse. Grunnen til at jeg ikke har blogget noe om dette er nettopp fordi jeg ønsket å holde det skjult. Men vet nå at mamma allerede vet, så da kan jeg like så godt blogge om det også – som er terapeutisk for meg.

Spiseforstyrrelsen er så sterk nå at det er fare for hjertesvikt.

Jeg visste ikke at jeg skulle få tilbakefall. Jeg var så bestemt på å bygge muskler og til slutt konkurrere i fitness. Men plutselig falt håpet bort og hodet mitt fikk et helt annet fokus. Selv om mye av treningen jeg drev med før tilbakefallet var tvangspreget, var det en mye sunnere livsstil enn den jeg lever nå.

Jeg har mistet mye av muskelmassen min og klærne mine er for store. Behandler følger med ,og jeg har tatt blodprøver og EKG. Både han og jeg vil komme oss gjennom dette, behandler vil ikke at det skal bli slik som sist. En KMI på 15. Det er skummelt å tenke på at jeg hadde en så lav KMI.

En spiseforstyrrelse er som å ha to stemmer i hodet som hele tiden krangler, den ene vil ikke ha mat mens den friske delen jobber mot spiseforstyrrelsen og prøver å spise. Spiseforstyrrelsen er for meg nå større og sterkere enn meg selv, så jeg klarer ikke spise så mye.

Kanskje litt rart men, det har vært litt vanskelig med Instagram. Når jeg drev med fitness var det lett å legge ut bilder, men nå som jeg ikke har noe målretta jeg jobber mot blir det litt usammenhengende innlegg. Jeg kan, men vil ikke legge ut om min anoreksi. Kanskje det kommer et innlegg om hvordan det går om 3 måneder, men jeg kommer ikke til å legge ut hvor mye jeg veier eller hva BMI/KMI’en min er. Så nei, det er ikke vits å spørre om det heller.

 

Det jeg kan fortelle er at en spiseforstyrrelse ikke bare handler om å bli tynn, men også om å ha kontroll over noe. Jeg har et stort kontrollbehov, da jeg ikke har hatt kontroll på noe gjennom hele livet mitt, det har vært overgripere og mobbere som har styrt skuta. Helt til nå.

Jeg skulle ønske jeg ikke følte så mye på dette med at jeg skuffer andre for ting jeg ikke kan noe for, da spesielt min nærmeste familie. For eksempel dette tilbakefallet da, det var ikke planlagt. Enda sitter jeg med en følelse av skam jeg ønsker å få  avkrefta. Jeg tror nok ikke familien min er glad for at jeg er hvor jeg er nå i sykdomsbildet mitt, men tror heller ikke de er sinte.

Det skal være et møte med mamma og Beste snart, hvor de skal få forklart hvordan mine sykdommer påvirker meg og hva de kan og ikke burde gjøre. Det blir bra at de får litt informasjon. Det trengs en liten oppfriskning for oss alle tror jeg.

 

Ha en fin dag -M.M.M

 

1 kommentar
    1. Vakre gode jente 💋💋💋, det er ingen som kan bli sinte eller skuffet over deg. Ja man kan kanskje si ting man ikke mener, men det velger jeg å tro er fordi man blir så fortvilet over at noen man elsker så inderlig høyt har det så vondt. Det er du som må gå veien kjære Milena, men jeg vil alltid følge deg (gå sammen med deg) 💋💋❤❤❤.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg