Ufrivillig avhengig

Før jeg prøvde å slutte med medisinene psykiatrien har fått meg så avhengig av, så trodde jeg at det skulle gå helt fint å trappe ned på disse medisinene, da spesielt beroligende som er under kategorien Benzodiazepiner.

 

Jeg tok helt, helt feil. Jeg har aldri kjent meg så jævlig som den gangen jeg prøvde å trappe ned på Benzo, da i første omgang Vival. Det gikk 2 dager så ble jeg satt på den dosen jeg før nedtrappingen sto på. Det er ikke nok med at man føler uro ved nedtrapping, man blir fysisk dårlig også, jeg ble hvert fall det. Ikke nok med det så er Benzodiazepiner, medisiner som ikke lar seg påvirke av andre medisiner som er laget for å dempe abstinens symptomer.

En heroin eller alkoholavhengig kan få LAR, noe jeg så inderlig skulle ønske funket på Benzodiazepiner også- men nei.

Så igjen, vil jeg be dere være obs på hvilken medisiner dere får enten om du er innlagt, er hos legen din, eller på en samtale med psykolog/psykiater. For etter min erfaring blir man satt på disse medisinene når man er innlagt og når man er i sin verste fase, egentlig skal man ha seponert slike medisiner innen få uker, gjerne før en utskrivelse.

Det ble ikke jeg, og jeg fikk ingen informasjon om at medisinene jeg hadde fått som under 18 åring og som 18 åring ( da det tok helt av ) var så avhengighetsskapende at jeg ikke kommer til å klare meg uten dem, det fikk jeg ikke informasjon om før det var for sent, og jeg var og er svært avhengig.

Den dag i dag tar jeg ca 28 tabletter daglig.(ikke alle en benzo, men en stor del)

Det er noe jeg vil ha endret, jeg vet bare at jeg må ha trygge rammer rundt meg når jeg skal prøve å nedtrappe igjen, og at jeg må være fast bestemt og viljesterk,

Så kan jeg vise fingeren til de legene som ikke ofret livet mitt en tanke når det kommer til avhengighet i en så ung alder, fingeren kommer den dagen jeg ikke lenger er avhengig. Selv om man kan ha abstinenser i år etter seponering. Faen sier jeg, faen!

Vival

Sobril

Seroquel

Truxal

Vallergan

.

Jeg husker at mitt første innlegg på bloggen var om nettopp dette. Innlegget het noe som “lovlig pillenarkoman”

Og det er jo på sett og vis, OG grovt sagt det jeg er. For jeg klarer meg ikke uten pillene mine. Eneste forskjellen er at jeg får pillene utskrevet på blå resept mens noen andre får tak i dem på gata. Unnskyld, men det er fakta. Og det er i så alt for mange tilfeller- fakta.

Benzodiazepiner er også medisiner som gir plutselige panikkanfall, uro og impulsivitet, noe de egentlig skal hjelpe for. Men etter langvarig bruk får de motsatt virkning.

Og nå har ikke nåværende behandler noe som helst skyld i de medisinene h*n skriver ut til meg, h*n er IKKE den som har fått meg avhengig, h*n er den eneste som har prøvd å seponere medisinene mine. Og vi skal prøve igjen.

Til deg, takk.

 

Vær forsiktig der ute, jeg tenker på dere

-M.M.M

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg