Utskrivelse’s permisjon!

Jeg skrev for noen dager siden et innlegg jeg egentlig skulle legge ut i dag, det jeg skrev handlet om hvor klar jeg er for en utskrivelse. Og nå skjer det på sett og vis, så jeg må omskrive innlegget mitt.

Jeg skal på en så kalt utskrivelse’s permisjon. Det vil si at jeg skal hjem, og at jeg ikke blir utskrevet men at jeg når som helst kan ringe recoverysenteret og si at jeg vil utskrives- om jeg føler jeg er klar for det. Jeg kan også returnere om jeg ønsker.

Så nå pakker jeg for harde livet, jeg har vært her en stund nå så det er en del å pakke, og jeg har i tillegg bestilt 2 store pakker som skal ankomme posten ila uken. Smart trekk rett før jeg skal “utskrives”

Det er rart at å si farvel til både ansatte og beboere, jeg kommer til å savne mange av de jeg har blitt kjent med. De har alle en plass i hjertet mitt. Det er utrolig hva de ansatte gjør for at vi beboerne skal få det fint. Og jeg kommer til å savne behandleren min utrolig mye, det stikker litt i hjertet å måtte gi slipp på den beste behandleren jeg har hatt noen gang. Og på hunden Mette jeg har blitt så glad i.

Mette

Jeg har fått hjelp her, i utgangspunktet ble jeg innlagt for å trappe ned på medisiner som går under kategorien Benzodiazepiner. Det prøvde vi uten hell. Jeg har vært med på mange gruppetimer hvor vi har IMR. Der lærer vi om både rettigheter, forskjellige tilbud, om medisinenes forskjellige virkninger, om hvordan systemet funker og det deles egne erfaringer hvor det ofte oppstår diskusjoner og mer deling av erfaringer alle lærer av. Jeg har hatt jevnlige samtaler med behandleren min som er utdannet psykiater. Vi prøvde å starte på traumebehandling, men det stoppet opp da jeg fikk et hardt tilbakefall. Etter 6 måneder føler jeg at på nåværende tidspunkt kan ikke recoverysenteret hjelpe meg mer, ikke akkurat nå. Men jeg står åpen for å sende inn en ny søknad hvor jeg igjen gjerne vil forsøke å trappe ned på benzodiazepiner som akutt psykiatrien har fått meg avhengig av. Og eventuelt en traumebehandling. Men som nevnt føler jeg at de ikke kan hjelpe meg mer nå, det har stoppet litt opp og jeg kommer meg ikke videre. Nå må jeg hjem og leve livet, det er neste steg for å komme videre.

 Jeg er klar nå, klar for et nytt liv og en ny start. Klar for å bo i egen leilighet, en meget flott leilighet også, med veldig snille husverter. Jeg gleder meg, dette tror jeg blir veldig bra.

De ansatte sier også ” du er så klar for å reise du ” så det er godt at det ikke bare er meg som ser det.

Familien min har jeg da i nærheten og det har jeg alltid ønsket meg.

Jeg skal selvfølgelig ha et system rundt meg også,  jeg skal blant annet ha samtaler med en psykolog, og en psykiater må være inn i bildet på grunn av den medisinske siden.

-M.M.M

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg